Papirformat

Veiledning for studentkunst

Lilies

Navn Klasse Dato

Bernard Meninsky, Lilies (1917), The Hepworth Wakefield. Fri for opphavsrett.

Fakta om verket

Kunstner
Bernard Meninsky topimpressionists.com/no/artists/bernard-meninsky_no/
Kunstnerens levetid
1891 – 1950
Malt
1917
Opprinnelig størrelse
76 x 50 cm
Arrangert på
The Hepworth Wakefield topimpressionists.com/no/museums/the-hepworth-wakefield-wakefield_no/

I sammenheng med

Lilies — Bernard Meninsky

Dimensjoner

Originalen måler 76 × 50 cm (høyde × bredde), vist her ved siden av en voksen person med gjennomsnittlig høyde.

Når ble dette malt?

  1. 1890
  2. 1900
  3. 1910
  4. 1920
  5. 1930
  6. 1940
  7. 1950

Skyggelagt: livsløpet til Bernard Meninsky (1891–1950) ▲ dette verket, 1917

Lignende verk

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: topimpressionists.com/no/art/similar/bernard-meninsky-lilies-AQULLH-en/

Fargepalett

Målt ut fra bilde

    Hovedfarge

    Deep Sky Blue #079fc4

    Lagret palett

    • #079FC4
    • #ABC8BE
    • #1C4A54
    • #E53E39
    Navn på hovedfarge
    Deep Sky Blue
    Metning
    Vivid Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Serene Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Discordant Palette Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Brilliant Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Clear Color Presence Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    Bernard Meninsky

    Født i Konotop, Ukraina

    Bernard Meninsky: Et liv malt i skygge og lys

    Født i Konotop i Ukraina – et sted dypt forankret i både ukrainsk og jiddisk kulturarv – begynte Bernard Meninskys kunstneriske reise langt unna Londons pulserende kunstsentre. Hans tidlige liv, preget av en rask flytting til Liverpool sammen med familien, la grunnlaget for en kunstner som var dypt i kontakt med menneskelige følelser og den stille verdigheten i hverdagslige øyeblikk. Til tross for at han forlot formell skolegang allerede som elleveåring, kom et bemerkelsesverdig talent for tegning raskt til overflaten, noe som førte til stipender som sendte ham mot den prestisjetunge Slade School of Fine Art i 1912. Denne avgjørende perioden handlet ikke bare om teknisk opplæring; det var en transformativ fordypning i den voksende moderne kunstverdenen, sterkt påvirket av skikkelser som Walter Sickert og Henry Tonks, samtidig som han utfordret de etablerte normene fremmet av Roger Fry.

    Slades avvisning av avantgarde-bevegelser – særlig kubismen – formet Meninskys tilnærming. Han omfavnet ikke umiddelbart radikal eksperimentering, men utviklet i stedet en særegen stil preget av evokative figurer, gripende landskap og, fremfor alt, hans dypt bevegende «Mor og barn»-scener. Disse verkene, gjennomsyret av en følelse av melankoli og stille styrke, ble selve kjennetegnet på hans virke. Tiden ved skolen fostret forbindelser som skulle vise seg uvurderlige gjennom hele hans karriere, inkludert et livslangt vennskap med William Roberts og mentorskap fra Walter Sickert, som ga en avgjørende plattform for hans arbeid.

    Krigskunstnerens blikk

    Første verdenskrig endret Meninskys bane uopprettelig. Da han vervet seg til Royal Fusiliers i 1918, gikk han over i rollen som krigskunstner under British War Memorials Committee, hvor han dokumenterte konfliktens realitelse med urokkelig ærlighet og sensitivitet. Hans krigstidsmalerier – spesielt «The Arrival of a Leave Train, Victoria Station» – tilbyr et kraftfullt innblikk i de hjemvendte soldatenes liv, og fanger deres tretthet, lengsel og stille motstandskraft. Disse verkene var ikke bare skildringer av slag; de var intime portretter av menneskelig erfaring midt i ødeleggelsene. Meninskys engasjement i denne rollen strakte seg utover ren observasjon; han søkte å formidle krigens emosjonelle tyngde, og reflekterte en dyp empati for de som ble berørt av den.

    Etter krigen fortsatte Meninsky sin lærerkarriere ved Central School of Arts and Crafts, hvor han fostret en ny generasjon kunstnere. Hans dedikasjon til undervisning ble matchet av en urokkelig tro på kunstens kraft til å belyse den menneskelige tilstand. Arbeidet hans i denne perioden reflekterte et skifte mot større introspeksjon, med fokus på hjemlige scener og familiære relasjoner – særlig hans berømte «Mor og barn»-serie. Disse maleriene, utført i dempede toner og gjennomsyret av en følelse av stille intimitet, ble stadig mer sentrale for hans kunstneriske identitet.

    Stil og påvirkning

    Meninskys stil beskrives ofte som post-impresjonistisk, men han utviklet en unik stemme som overskred enkle kategoriseringer. Han absorberte de dristige fargene og det ekspressive penselstrøket til kunstnere som Cézanne og Van Gogh, men temperte dem med en distinkt britisk sanselighet. Hans landskap er preget av atmosfærisk perspektiv og en subtil bruk av farge, mens hans figurer besitter en bemerkelsesverdig realisme kombinert med emosjonell dybde. Påvirkningen fra Walter Sickert er særlig tydelig i Meninskys bruk av lys og skygge, samt hans evne til å fange stemningen og atmosfæren i en scene.

    Inntrykket fra hans krigserfaringer formet utvilsomt hans kunstneriske visjon. Traumene fra krigen innprentet i ham en dyp verdsettelse av livets skjørhet og betydningen av menneskelig kontakt. Denne sensitiviteten formidles kraftfullt i hans «Mor og barn»-malerier, som ikke bare er sentimentale skildringer, men snarere dype meditasjoner over morskap, tap og håp. Hans arbeid står som et vitnesbyrd om kunstens vedvarende evne til å være et vitne til historien og utforske menneskesinnets kompleksitet.

    Arv og vedvarende relevans

    Bernard Meninskys arv strekker seg utover hans individuelle malerier. Han var en betydningsfull skikkelse i London Group og bidro til utviklingen av britisk modernisme. Hans arbeid fortsetter å resonnere hos betraktere i dag, og tilbyr en gripende påminnelse om kunstens evige kraft til å fange den menneskelige erfaring. Imperial War Museum innehar en betydelig samling av hans krigstidsverker, noe som sikrer at hans kraftfulle skildringer av konflikt vil fortsette å bli studert og verdsatt i generasjoner fremover. Hans dedikasjon til undervisning etterlot også et uutslettelig merke på det britiske kunstlandskapet ved å forme karrierene til utallige aspirerende kunstnere.

    Museum

    The Hepworth Wakefield

    Utstilt på Wakefield, Storbritannia

    The Hepworth Wakefield: Et fristed til skulptur og lys

    Ved den sørlige bredden av elven Calder i Wakefield, West Yorkshire, ligger noe som er langt mer enn bare et galleri; The Hepworth Wakefield er et arkitektonisk manifest og et levende vitnesbyrd om Barbara Hepworths arv – en feiring av britisk modernistisk kunst som fortsetter å berøre besøkende den dag i dag. Siden åpningen i 2011, tegnet av David Chipperfield Architects, har bygningen legemliggjort selve essensen av sitt navn: enkelhet, eleganse og en dyp forbindelse med det omkringliggende landskapet.

    Et arkitektonisk mesterverk:

    Galleriet består av ti trapesformede blokker kledd i pigmentert betong, et banebrytende materialvalg som reflekterer Wakefields industrielle historie samtidig som det omfavner en slående moderne estetikk.

    Hepworths arv:

    Samlingen rommer over 4 400 skulpturer og tegninger av Barbara Hepworth, som viser hennes banebrytende tilnærming til form, rom og materiale – fra tidlige figurative verk til stadig mer abstrakte utforskninger av menneskefiguren.

    Mangfoldige kunstneriske stemmer:

    Utover Hepworths bidrag, fremmer The Hepworth Wakefield et rikt teppe av britiske moderne og samtidige kunstnere, inkludert Henry Moore, Helen Chadwick og David Hockney, noe som skaper en dialog mellom de store mestrene og nye talenter.

    En historie forankret i tradisjon

    Galleriets røtter strekker seg tilbake til Wakefield Art Gallery, etablert i 1923 som en lokal kulturinstitusjon – et rom dedikert til å dyrke kunstnerisk forståelse i lokalsamfunnet. Det var imidlertid den ambisiørende visjonen om å skape et spesialbygd sted, verdig nok til å ære Hepworths innflytelse og fremme britisk skulptur, som drev transformasjonen til det vi i dag kjenner som The Hepworth Wakefield.

    De tidlige årene:

    Wakefield Art Gallery fokuserte i utgangspunktet på å stille ut verk av europeiske mestre side om side med regionale kunstnere.

    Prisinitiativet:

    Lansert i 2015, fungerer Hepworth Prize for Sculpture som en avgjørende plattform for å støtte fremvoksende skulpturelle talenter og styrke britisk kunstnerisk innovasjon.

    Anerkjennelse og priser:

    Galleriet ble i 2017 anerkjent med britiske "Museum of the Year Award" – et bevis på dets forpliktelse til ekspertise og engasjement overfor publikum.

    Utforskning av samtidskunst gjennom skulptur

    The Hepworth Wakefield utmerker seg gjennom sin urokkelige dedikasjon til å vise frem samtidskunst, med et særlig fokus på skulptur. Kuratorene streber etter å presentere utstillinger som utfordrer oppfatninger og vekker intellektuell nysgjerrighet – og dermed fremmer en dypere forståelse av kunstnerisk uttrykk og dets rolle i å forme vårt kulturelle landskap.

    Nylige utstillinger:

    Høydepunkter inkluderer retrospektiver dedikert til kunstnere som Helen Chadwick, som tilbyr friske perspektiver på banebrytende arbeid og utforskninger av ulike kunstneriske medier.

    Samfunnsengasjement:

    Gjennom workshops, utdanningsprogrammer og arrangementer strekker The Hepworth Wakefields rekkevidde seg langt utover galleriets vegger – de knytter bånd til lokale publikummere og fremmer kunstnerisk dannelse.

    En unik destinasjon:

    Ved å kombinere arkitektonisk storhet med et levende kunstprogram, tilbyr The Hepworth Wakefield en oppslukende opplevelse for kunstelskere som søker inspirasjon og ønsker å fordype sin kjærlighet til den britiske kulturarven.

    Utover veggene: En feiring av skulpturens kraft

    Etoset til The Hepworth Wakefield handler om mer enn bare utstilling; det legemliggjør en tro på skulpturens evne til å kommunisere følelser, provosere tanker og berike vår forståelse av verden rundt oss. Forpliktelsen til å støtte fremvoksende kunstnere sikrer at britisk skulptur fortsetter å utvikle seg – og inspirerer kommende generasjoner av kreative sjeler og beriker den kulturelle samtalen.

    Tim Sayers legat:

    Galleriet ervervet Hepworths

    Sculpture with Colour (Oval Form) Pale Blue and Red (1943)

    – et monumentalt verk som tidligere ble solgt på auksjon – takket være et sjenerøst legat fra Tim Sayer, noe som har styrket samlingen av berømte britiske kunstnere.

    Kontinuerlig forskning og samarbeid:

    Partnerskap med institusjoner som Art Fund understreker The Hepworth Wakefields dedikasjon til å fremme kunstfaglig forskning og stimulere til dialog mellom kunsten og samfunnet.

    Her kan du lese mer

    Finn denne på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for Lilies

    topimpressionists.com/no/art/download/bernard-meninsky-lilies-AQULLH-en/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Meninsky, Bernard. Lilies. 1917, The Hepworth Wakefield. https://topimpressionists.com/no/art/bernard-meninsky-lilies-AQULLH-en/
    APA
    Meninsky, Bernard (1917). Lilies [Painting]. The Hepworth Wakefield. https://topimpressionists.com/no/art/bernard-meninsky-lilies-AQULLH-en/
    Chicago
    Bernard Meninsky. Lilies. 1917. The Hepworth Wakefield. https://topimpressionists.com/no/art/bernard-meninsky-lilies-AQULLH-en/
    Harvard
    Meninsky, Bernard (1917) Lilies. The Hepworth Wakefield. Available at: https://topimpressionists.com/no/art/bernard-meninsky-lilies-AQULLH-en/

    Se nærmere etter

    Lilies — Bernard Meninsky

    Se nærmere på detaljene

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Se tilbake på The Red Hat (Margaret Meninsky) (1919), tidligere i denne guiden. Nevn to ting det har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.
    4. Bernard Meninsky var omtrent 26 da dette ble laget. Hva i verket bærer preg av å være skapt av en kunstner i den fasen?
    5. Hva kan kunstneren ha ønsket at du skulle føle?

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk informasjonen fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.