Papirformat

Veiledning for studentkunst

On the Sofa

Navn Klasse Dato

Berthe Morisot, On the Sofa (1871), Nasjonalmuseet. Fri for opphavsrett. Se dette lerretet under bevegelig lys: tegningen, den sanne fargen under fernissen, det rene pigmentet

Fakta om verket

Kunstner
Berthe Morisot topimpressionists.com/no/artists/berthe-morisot_no/
Kunstnerens levetid
1841 – 1895
Malt
1871
Medium
Oil On Canvas
Arrangert på
Nasjonalmuseet topimpressionists.com/no/museums/nasjonalmuseet-stockholm_no/
Artistic style
Domestic genre painting
Influences
Corot, Manet
Notable elements
Intimate scene, muted tones
Subject or theme
Woman on a sofa

I sammenheng med

On the Sofa — Berthe Morisot

Når ble dette malt?

  1. 1840
  2. 1850
  3. 1860
  4. 1870
  5. 1880
  6. 1890

Rad over: årene. Rad under: kunstnerens alder ved starten og slutten av hvert tidsrom — 0 ved fødsel, 54 ved død.

Malt da kunstneren var 30. Kunstneren ble 54 år gammel. 15 av de 241 daterte verkene av denne kunstneren i vår katalog ble laget tidligere.

Skyggelagt: livsløpet til Berthe Morisot (1841–1895) ▲ dette verket, 1871 hvert daterte maleri, tiår for tiår

Tidlige verk: frem til 1879 Hovedvirksomhetsår: 1879–1889 Senere verk: fra 1889

Disse tre periodene deler verkene i denne katalogen inn i et første kvartal, en midtre halvdel og et siste kvartal. De utgjør ikke kunstnerens komplette produksjon: en tynn periode kan være et hull i dokumentasjonen snarere enn en rolig periode. De samme årene med kunstnerens liv lagt langs dem

Lignende verk

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: topimpressionists.com/no/art/similar/berthe-morisot-on-the-sofa-8EWCTW-en/

Fargepalett

Målt ut fra bilde

    Hovedfarge

    Putty #f5deb3

    Lagret palett

    • #F5DEB3
    • #DFB87F
    • #4F3029
    • #AB754C

    Disse fargene i kunstnerens komplette palett Finn andre malerier etter farge

    Palett
    Pastels Den dominerende fargefamilien i bildet.
    Navn på hovedfarge
    Putty
    Metning
    Vivid Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Bold Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Strong Color Unity Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Brilliant Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Balanced Soft Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Hvor i verden blir dette maleriet sett?

    • under 1%
    • 1–3%
    • 3–8%
    • 8–20%
    • 20% og mer
    Dette maleriet alene har for få registrerte besøkende til å kartlegge, så platen viser alle verk av Berthe Morisot i løpet av de siste tolv månedene — 32 land totalt. Hvor disse tallene kommer fra

    De ti ledende landene

    1. 1 China 57.8%
    2. 2 Japan 7.3%
    3. 3 United States of America 5.9%
    4. 4 Singapore 4.7%
    5. 5 Spain 3.5%
    6. 6 Hong Kong 3.5%
    7. 7 France 3.3%
    8. 8 Germany 2.6%
    9. 9 Italy 2.3%
    10. 10 Brazil 1.4%
    11. · 22 andre land 7.7%

    Finn de tre mørkeste landene på kartet. Ligger museet som oppbevarer dette maleriet i noen av dem? Skriv ned én grunn til at folk langt unna kan ønske å se det.

    De 20 mest viste verkene av Berthe Morisot

    1. 1 The Hydrangea, 1894 2.8%
    2. 2 Berthe Morisot med en buket av violer, 1872 2.4%
    3. 3 The Garden at Bougival, 1884 2.4%
    4. 4 Et hjørne av rosentrærden, 1885 2.2%
    5. 5 Psyche, 1876 2.2%
    6. 6 Girl with Cat, 1892 1.9%
    7. 7 The Quay at Bougival, 1883 1.7%
    8. 8 In the Garden at Maurecourt, 1884 1.7%
    9. 9 Eugene Manet on the Isle of Wight 1.3%
    10. 10 In the Dining Room, 1875 1.3%
    11. 11 Young Woman Dressed for the Ball, 1879 1.3%
    12. 12 Summer (also known as Young Woman by a Window), 1878 1.3%
    13. 13 Julie Manet and her Greyhound Laerte, 1893 1.3%
    14. 14 Child in the Rose Garden, 1881 1.3%
    15. 15 Kunstnerens søster Edma med hennes datter Jeanne, 1872 1.3%
    16. 16 The Harbor at Lorient, 1869 1.3%
    17. 17 Paule Gobillard Painting, 1886 1.1%
    18. 18 Girl in a Boat, with Geese, 1889 1.1%
    19. 19 On the Balcony of Eugene Manet's Room at Bougival, 1881 1.1%
    20. 35 On the Sofa, 1871 dette maleriet 0.7%

    Sammen utgjør disse verkene 31.7% av all oppmerksomheten som denne kunstnerens malerier har mottatt i løpet av de siste tolv månedene. Katalogen inneholder 331 verk av denne kunstneren, hvorav 213 ble sett på minst én gang. Dette maleriet rangerer som nummer 35 av dem, med 0.7% av denne oppmerksomheten. Det samme gjelder, måned for måned

    Søylene måler oppmerksomhet, ikke kvalitet. Velg verket øverst og dette: nevn én ting som kan gjøre et maleri berømt utover hvor godt det er malt.

    Om dette kunstverket

    On the Sofa — Berthe Morisot

    Berthe Morisot’s “On the Sofa”: A Moment of Intimacy in Impressionist Light

    Berthe Morisot's "On the Sofa," painted in 1871, isn’t merely a depiction of a woman reading; it’s a carefully constructed tableau of domestic tranquility and quiet contemplation – a window into the private world of a Parisian bourgeois family during the cusp of modern art. This intimate scene, rendered with Morisot's signature delicate brushwork and luminous palette, exemplifies the Impressionist movement’s fascination with capturing fleeting moments and subjective experience rather than striving for photographic realism.

    The painting immediately draws the eye to the central figure, a woman seated on a richly upholstered sofa. Her posture is relaxed yet attentive, suggesting she's deeply absorbed in her book – though the specific text remains tantalizingly unseen. Morisot masterfully employs light and shadow to create a sense of depth and atmosphere. The room is bathed in soft, diffused light, likely filtered through a window, casting gentle shadows that soften the forms and contribute to the painting’s overall feeling of warmth and serenity. Notice how she has used broken brushstrokes to capture the texture of the fabric and the subtle play of light on its surface – a technique crucial to Morisot's distinctive style.

    A Glimpse into Parisian Life and Artistic Circles

    To fully appreciate “On the Sofa,” it’s essential to understand the context in which it was created. The late 19th century witnessed significant social and artistic shifts in Paris, with a growing emphasis on individualism and a rejection of academic conventions. Morisot, along with fellow Impressionists like Monet and Renoir, sought to capture the essence of modern life – not grand historical events or mythological scenes, but rather everyday moments experienced by ordinary people. Her close friendship with Édouard Manet, a pivotal figure in the Impressionist movement, undoubtedly influenced her artistic development; he was a frequent subject of her paintings, and she often shared studio space with him.

    The presence of two chairs behind the woman – one slightly closer to the viewer – subtly suggests a scene unfolding within a larger domestic setting. It’s a detail that adds depth and narrative complexity to the composition, hinting at the lives of others present in the room. The inclusion of a vase on the sofa further reinforces this sense of domesticity, adding a touch of decorative elegance to the scene.

    Symbolism and Emotional Resonance

    While seemingly simple, “On the Sofa” is rich with symbolic meaning. The act of reading represents intellectual pursuit, personal reflection, and escape – all highly valued pursuits for women of the era, often confined to domestic roles. The woman’s posture suggests a state of contentment and self-possession, reflecting Morisot's own quiet confidence as an artist. The muted color palette—predominantly browns, creams, and greens—evokes a sense of comfort and familiarity, while the soft lighting contributes to the painting’s overall feeling of intimacy and warmth.

    Morisot’s choice to depict a woman engaged in a solitary activity was groundbreaking for its time. It challenged traditional representations of women in art, which often focused on their roles as wives and mothers. Instead, Morisot presented a woman as an individual with her own interests and passions – a subject worthy of artistic attention in her own right.

    A Legacy of Delicate Beauty

    "On the Sofa" stands as a testament to Berthe Morisot’s extraordinary talent and her pivotal role in the development of Impressionism. It's a painting that invites viewers to pause, reflect, and appreciate the beauty of everyday moments. Reproductions of this work capture the delicate nuances of Morisot’s brushwork and the luminous quality of her palette, allowing us to experience the same sense of tranquility and intimacy that she so skillfully conveyed on canvas. It remains a poignant reminder of a woman's quiet strength and artistic vision in a rapidly changing world.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    Berthe Morisot

    Født i Bourges, Frankrike

    A Life Immersed in Light and Intimacy

    Berthe Morisot, født i Bourges i Frankrike i 1841, dukket opp som en sentral figur innenfor impresjonismens kunstneriske krets – men hennes historie strekker seg langt utover bare å bli kalt en “kvinne-impresjonist”. Å definere henne utelukkende etter kjønn nedtoner den dype originaliteten i hennes kunstneriske visjon og hennes urokkelige forpliktelse til å fange de flyktige øyeblikkene av moderne liv. Hun var avla fra en borgerlig familie med kunstnerisk arv – hun var slekt med den berømte rokokko-maleren Jean-Honoré Fragonard – og mottok en utdanning som var uvanlig for kvinner i hennes tid, en som pleiet hennes iboende talent og fremmet en livslang dedikasjon til maleri. Tidlige timer med Geoffroy-Alphonse Chocarne og Joseph Guichard ga grunnleggende ferdigheter, men det var eksponeringen for mesterverkene i Louvre, kopiering av arbeider fra de gamle mesterne, som virkelig tenkte hennes kunstneriske sanselighet. Denne perioden med streng trening la grunnlaget for hennes senere utforskninger av lys, farge og form. Innflytelsen fra Jean-Baptiste-Camille Corot var spesielt betydningsfull; hans vektlegging av plein air maleri – å male direkte utendørs fra naturen – ble en hjørnestein i hennes tilnærming, som tillot henne å fange de flyktende kvalitetene av lys og atmosfære med bemerkelsesverdig følsomhet.

    Navigating the Impressionist Circle

    Morisot sin kunstneriske reise var tett sammenvevd med Édouard Manets, som hun møtte i 1864. Deres forhold var preget av gjensidig respekt og intellektuell utveksling, med Manet som fungerte som mentor og venn. Han malte henne flere ganger, og beveget hennes tilstedeværelse inn i hans egen utviklende stil. Men Morisot var ikke bare et motiv; hun deltok aktivt i den voksende impresjonistbevegelsen, og ble en grunnlegger sammen med Monet, Degas, Renoir og Pissarro. I 1874 tok hun dristig steget ut fra denne konservative standarden ved å vise sine arbeider på en utstilling utenfor Salongen. Denne første impresjonistutstillingen markerte et vendepunkt i kunsthistorien, utfordret tradisjonelle akademiske konvensjoner og banet vei for nye former for kunstnerisk uttrykk. Morisot deltok i nesten alle etterfølgende impresjonistutstillinger, og viste sin unike perspektiv og solidifiserte sin posisjon innenfor den avantgardistiske kretsen. Hennes arbeid, ofte avbildende intime scener fra hjemmelivet – kvinner som leser, mødre med barn, avslappede øyeblikk i hager – tilbød et distinkt kvinnelig blikk, utfordret dominerende samfunnsnormer og utvidet omfanget av passende emner for kvinnelige kunstnere.

    A Distinctive Artistic Voice

    Hva som skiller Morisot fra andre er ikke bare hva hun malte, men hvordan hun malte det. Hennes penselstrøk kjennetegnes ved sin delikate flyt, en letthet av berøring som formidler et inntrykk av spontanitet og umiddelbarhet. Hun brukte mesterlig brutt farge – å påføre små strøk med ren pigment side om side for å skape en skinende effekt av lys og atmosfære. I motsetning til noen av hennes impresjonistiske kolleger som fokuserte på store landskap eller travle byscener, valgte Morisot ofte intime interiørmotiver og portretter, og utforsket nyansene i menneskelige forhold og den stille skjønnheten i hverdagen. Hennes palett er vanligvis myk og harmonisk, med fokus på pastellfarger og subtile fargegraderinger. Dette betyr ikke at hennes arbeid mangler styrke; snarere har det en raffinert eleganse og emosjonell dybde som resonerer hos seerne selv i dag. Kritikere som Gustave Geffroy anerkjente denne unike kvaliteten, og kalte henne en av “les trois grandes dames” (De tre store damene) innenfor impresjonismen – sammen med Marie Bracquemond og Mary Cassatt – og anerkjente hennes betydelige bidrag til bevegelsen.

    Influences and Techniques

    Morisot var dypt påvirket av Corots plein air -teknikk, som ga henne muligheten til å fange lysets flyktige kvaliteter med stor følsomhet. Hun studerte nøye lysforholdene og brukte dem for å skape et dynamisk og levende uttrykk i sine malerier. Hennes bruk av farge var også innovativ, og hun eksperimenterte med forskjellige teknikker for å blande og legge på pigmenter for å oppnå ønsket effekt. Hun var en dyktig kopist, og hennes kopier av mesterverk fra Louvre viser hennes tekniske ferdigheter og hennes forståelse for gamle malere. Samtidig utviklet hun sin egen unike stil, som er preget av hennes delikate penselstrøk, hennes bruk av lys og farge og hennes evne til å fange øyeblikk av hverdags liv.

    Legacy and Lasting Influence

    Berthe Morisot’s liv ble tragisk kuttet kort i 1895, men hennes kunstneriske arv lever videre. Hun var gift med Eugène Manet, bror av Édouard, og navigerte en verden som ofte undervurderte kvinnelige kunstnere, men hun fortsatte å stå fast med urokkelig besluttsomhet. Hennes arbeid fortsetter å fange seernes oppmerksomhet med sin delikate skjønnhet, ærlige emosjoner og innovative teknikk. Morisot’s innflytelse strekker seg utover impresjonismen; hun banet vei for fremtidige generasjoner av kvinnelige kunstnere, og viste at kvinner kunne oppnå kunstnerisk ekspertise og bidra meningsfullt til utviklingen av kunsthistorien. I dag er hennes malerier holdt i prestisjetunge samlinger over hele verden, og tjener som et vitnesbyrd om hennes vedvarende talent og hennes avgjørende rolle i å forme moderne kunst. Woman in the Green Dress, The Cradle og Summer’s Day er ikoniske eksempler på hennes mesterskap, og inviterer seerne inn i en verden av lys, intimitet og stille kontemplasjon.

    Museum

    Nasjonalmuseet

    Utstilt på Stockholm, Sverige

    A Chronicle of Swedish Identity: Unveiling the Nationalmuseum

    Nestled on the serene Blasieholmen peninsula in Stockholm’s heart, the Nationalmuseum is far more than a mere repository for art; it's a vibrant chronicle of Sweden’s cultural evolution. Founded in 1792 as Kungliga Museet – the Royal Museum – its story is inextricably linked to the nation’s journey, from medieval artistry and aristocratic patronage to a bold embrace of contemporary expression. Stepping through its doors is akin to embarking on an immersive exploration of Swedish identity, interwoven with the rich tapestry of European artistic traditions. The building itself, a magnificent testament to Northern Italian Renaissance architecture conceived by German architect Friedrich August Stüler, stands as a powerful symbol – a deliberate restraint in façade design concealing a breathtakingly spacious interior, while the dramatic flight of stairs ascending towards the uppermost galleries serves not just as functional access but as an ascent into the realm of artistic contemplation. This architectural choice, reflecting the museum’s origins rooted in royal collections, speaks to a fascinating transformation: from a space initially conceived for showcasing regal treasures acquired through patronage to a democratized public institution dedicated to all Swedes.

    The Nationalmuseum's collection is an astonishing panorama of artistic voices spanning centuries. The painting galleries offer a sweeping journey, beginning with the delicate religious scenes of the Renaissance – masterpieces that evoke a profound sense of faith and devotion – and culminating in the masterful chiaroscuro of Rembrandt and the emotionally charged canvases of Goya. These works, juxtaposed against Swedish national treasures, highlight the museum’s commitment to showcasing both international luminaries and pivotal works defining Swedish artistic heritage. Beyond these European giants, the museum champions Swedish artists, presenting their contributions across various periods and movements – from the dramatic landscapes of Albert Rydberg, capturing the vastness of Sweden's wilderness, to the poignant portraits of Carl Larsson, offering intimate glimpses into everyday life. The sculpture section is equally impressive, featuring classical pieces alongside more experimental forms reflecting evolving artistic sensibilities; a testament to Sweden’s engagement with both established traditions and innovative approaches. The museum also houses an extensive collection of applied arts and design – meticulously crafted furniture embodying functional beauty and understated elegance, ceramics imbued with symbolic meaning, and textiles woven with intricate patterns, revealing how artistry seamlessly blended with practicality throughout history.

    The Architectural Heartbeat

    The building’s significance extends far beyond its artistic holdings. Inaugurated in 1866, the Nationalmuseum's structure draws inspiration from Northern Italian Renaissance architecture, a deliberate choice reflecting the museum’s origins and its connection to the Swedish monarchy. The façade, deliberately restrained, conceals within it a breathtakingly spacious interior – a testament to the ambition of its architects and builders. The dramatic flight of stairs ascending towards the uppermost galleries is not merely a means of access; it's a powerful symbol, representing an ascent into the realm of artistic contemplation. This architectural choice speaks volumes about the museum’s evolution from a royal repository to a public institution dedicated to all Swedes. The building’s construction was a monumental undertaking, involving skilled artisans and craftsmen from across Europe, and its completion marked a pivotal moment in Stockholm's cultural landscape. The careful balance between grandeur and restraint perfectly mirrors the Swedish ethos – a quiet strength and understated elegance that permeates both the architecture and the art it houses.

    A Living Museum: Exhibitions and Engagement

    The Nationalmuseum isn’t merely a static display of masterpieces; it's a dynamic cultural hub actively engaging with contemporary issues through thoughtfully curated exhibitions. Recent highlights include “Hanna Hirsch Pauli – The Art of Being Free,” an exploration of artistic expression as a tool for confronting societal challenges—demonstrating the museum’s dedication to fostering dialogue and inspiring reflection. The museum consistently seeks to broaden access to art education, offering engaging programs for visitors of all ages, from family workshops that spark creativity in young minds to lectures and tours designed to deepen understanding for adults. Furthermore, ongoing initiatives aim to connect diverse communities with cultural heritage, ensuring that the Nationalmuseum remains a vital force in shaping Sweden’s cultural landscape. The commitment to accessibility is evident in its free admission on Thursdays and for visitors under 20 – a gesture reflecting a deep-seated belief in the importance of art for all.

    A Legacy Preserved, A Future Embraced

    Ultimately, the Nationalmuseum distinguishes itself through its unwavering commitment to preserving Sweden’s artistic heritage while simultaneously embracing innovation. The architectural grandeur serves as a tangible connection to history, inviting visitors to contemplate the enduring power of art and design – a space for contemplation, discovery, and inspiration. The museum's ongoing renovation project, completed in 2018, has not only modernized its facilities but also reaffirmed its commitment to serving future generations of art lovers. With its rich collection, stunning architecture, and dynamic programming, the Nationalmuseum stands as a beacon of Swedish culture – a place where history comes alive and artistic expression continues to inspire. It remains a vital center for both national pride and international cultural exchange, ensuring that Sweden’s artistic legacy will continue to resonate for centuries to come.

    Her kan du lese mer

    Finn denne på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for On the Sofa

    topimpressionists.com/no/art/download/berthe-morisot-on-the-sofa-8EWCTW-en/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Morisot, Berthe. On the Sofa. 1871, Nasjonalmuseet. https://topimpressionists.com/no/art/berthe-morisot-on-the-sofa-8EWCTW-en/
    APA
    Morisot, Berthe (1871). On the Sofa [Painting]. Nasjonalmuseet. https://topimpressionists.com/no/art/berthe-morisot-on-the-sofa-8EWCTW-en/
    Chicago
    Berthe Morisot. On the Sofa. 1871. Nasjonalmuseet. https://topimpressionists.com/no/art/berthe-morisot-on-the-sofa-8EWCTW-en/
    Harvard
    Morisot, Berthe (1871) On the Sofa. Nasjonalmuseet. Available at: https://topimpressionists.com/no/art/berthe-morisot-on-the-sofa-8EWCTW-en/

    Se nærmere etter

    On the Sofa — Berthe Morisot

    Se nærmere på detaljene

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Vår katalog klassifiserer dette verket under: woman, sofa, reading. Er du enig? Hva ville du lagt til, eller fjernet?
    4. Se tilbake på Et hjørne av rosentrærden (1885), tidligere i denne guiden. Nevn to ting det har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.
    5. Berthe Morisot var omtrent 30 da dette ble laget. Hva i verket bærer preg av å være skapt av en kunstner i den fasen?

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk informasjonen fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.

    Kunstquiz

    On the Sofa — Berthe Morisot

    Hvor godt kjenner du dette kunstverket?

    Marker ett svar for hvert av de 5 spørsmålene nedenfor. Hvert spørsmål har nøyaktig ett riktig svar.

    1. 1. What artistic movement is Berthe Morisot primarily associated with?

      • A Cubism
      • B Impressionism
      • C Surrealism
    2. 2. The painting 'On the Sofa' depicts a woman engaged in what activity?

      • A Painting a landscape
      • B Reading a book
      • C Playing musical instrument
    3. 3. What is a notable characteristic of Berthe Morisot's style as seen in 'On the Sofa'?

      • A Bold, dark outlines
      • B Loose brushstrokes and emphasis on light
      • C Highly detailed realism
    4. 4. In what year was 'On the Sofa' created?

      • A 1865
      • B 1871
      • C 1889
    5. 5. Which of the following best describes the overall mood or atmosphere conveyed by 'On the Sofa'?

      • A Energetic and chaotic
      • B Quiet, intimate, and peaceful
      • C Dramatic and unsettling

    Min poengsum: ____ av 5

    Fasit — til læreren

    Dette starter en ny side i utskriften, slik at den enkelt kan utelates fra kopiene.

    1A · 2A · 3A · 4A · 5A

    Kontroller alle svar mot katalogoppføringen for dette maleriet

    Spørsmål og svar

    Hvor populær er "On the Sofa" innenfor Impressionist Movement?

    "On the Sofa" av Berthe Morisot er klassifisert som Recognized og tilhører Impressionist Movement-retningen.

    Hva forestiller "On the Sofa" av Berthe Morisot?

    Temaene i "On the Sofa" av Berthe Morisot inkluderer woman, sofa, reading, interior, leisure, domesticity, morisot. Sammen oppsummerer de verkets motiv.

    Hvor kan jeg kjøpe en håndmalt reproduksjon av "On the Sofa" av Berthe Morisot?

    Du kan bestille en håndmalt reproduksjon av "On the Sofa" av Berthe Morisot direkte på dens Håndmalt reproduksjon-side: en håndmalt oljereproduksjon på linlerret, laget etter bestilling.