Kunstner
Født i Birmingham, Storbritannia
Tidlig liv og kunstnerisk utdanning
Født: Birmingham, Storbritannia (5. desember 1890)
Død: London, Storbraftannia (19. august 1957)
En av 'Whitechapel Boys' – en gruppe kunstnere fra East End som vokste frem tidlig på 1900-tallet.
Som sønn av de polsk-jødiske immigrantforeldrene Abraham og Rebecca Bomberg, begynte han sin kunstneriske reise ved City and Guilds Technical Art School, før han videreutdannet seg som litograf i Birmingham.
Han studerte under Walter Sickert ved Westminster School of Art (1908–1910), hvor han ble preget av Sickers fokus på form og det urbane livet. Gjennom Roger Fry sin utstilling "Manet and the Post-Impressionists" i 1910, fikk han en betydelig eksponering for Paul Cézanne. Han begynte ved Slade School of Art i 1911, hvor han vant Tonks-prisen for sin tegning av medstudenten Isaac Rosenberg.
Avantgarde-årene: Kubisme, futurisme og kontrovers
Ved Slade var Bomberg en del av en bemerkelsesverdig generasjon som inkluderte Mark Gertler, Stanley Spencer, C.R.W. Nevinson og Dora Carrington.
Han ble påvirket av de italienske futuristenes utstillinger i London i 1912, samt Frys andre post-impresjonistiske utstilling (med kunstnere som Picasso, Matisse, fauvister og Wyndham Lewis).
Han utviklet en særegen stil som kombinerte kubisme og futurisme – preget av geometriske komposisjoner, en begrenset fargepalett, kantete figurer og rutenettlignende strukturer.
Hans radikale tilnærming førte til at han ble utvist fra Slade School of Art i 1913, da hans metoder ble ansett som for dristige for institusjonens konvensjonelle rammer.
Han var kortvarig tilknyttet Bloomsbury-gruppens Omega Workshops og stilte ut sammen med Camden Town Group. Han viste en affinitet med Wyndham Lewis' vortisistiske bevegelse, men forble uavhengig og nektet full deltakelse.
Fra krig til landskap: Et stilskifte
Erfaringene som menig soldat under første verdenskrig satte dype spor i hans kunstneriske visjon, noe som førte til en bevegelse bort fra det abstrakte.
I løpet av 1920-tallet adopterte Bomberg en mer figurativ stil, med fokus på portretter og landskap hentet direkte fra naturen. Han utviklet en stadig mer ekspresjonistisk teknikk, preget av teksturert impasto og emosjonell intensitet.
Omfattende reiser gjennom Midtøsten (særlig Palestina) og Europa hadde stor innflytelse på hans senere verk. Hans skildringer av Jerusalem er spesielt bemerkelsesverdige.
Sene år og ettermæle
Fra 1945 til 1953 underviste han ved Borough Polytechnic (nå London South Bank University), hvor han påvirket en hel generasjon kunstnere, inkludert Frank Auerbach, Leon Kossoff, Philip Holmes, Cliff Holden, Edna Mann, Dorothy Mead, Gustav Metzger, Dennis Creffield, Cecil Bailey og Miles Richmond.
Han var gift med landskapsmaleren Lilian Holt.
Til tross for perioder med relativ glemsel i sin levetid, har Bombergs arbeid vunnet økende anerkjennelse de siste tiårene som et betydelig bidrag til britisk modernisme.
David Bomberg House ved London South Bank University er oppkalt etter ham for å ære hans minne.
Hans ettermæle ligger i den unike syntesen av europeiske avantgarde-bevegelser og hans senere utvikling av en kraftfull, ekspressiv landskapsstil som fanget essensen av sted og menneskelig erfaring.
Museum
Utstilt i Liverpool, Storbritannia
Et viktoriansk fristed: Den tidløse tiltrekningskraften til Walker Art Gallery
Dypt inne i hjertet av det pulserende Liverpool står Walker Art Gallery som et majestetisk vitnesbyrd om den kunstneriske visjonens vedvarende kraft. Galleriet åpnet i 1877 og ble oppkalt etter Sir Richard Walker, en visjonær velgjører hvis generøsitet fortsetter å nære byens kulturelle sjel. Denne storslåtte viktorianske institusjonen er langt mer enn bare et depot for lerret og stein; det er en altoppslukende reise gjennom tidens korridorer, hvor den arkitektoniske prakt i Evan James Halls design forbereder den besøkende på et dyptgående møte med skjønnhet. Selve luften innenfor dets vegger virker å vibrere av ekkoene fra renessansens mestre, de romantiske hviskningene fra prerafaelittenes drømmer og de dristige, transformative strøkene fra britisk modernisme.
Å tre inn i Walker er å gå inn i verdener som er møysommelig skapt av kunstnere som søkte sannhet i sine mest dypsindige former. Galleriets internasjonale rykte er forankret i dets eksepsielle samling av prerafaelittiske malerier, som utvilsomt er en av de fineste samlingene som eksisterer. Her transporterer verkene til Dante Gabriel Rossetti og John Everett Millais betrakteren inn i riker av hjemsøkende skjønnhet og intrikat symbolikk. Man kan lett gå seg vill i de frodige, detaljerte landskapene eller i den psykologiske dybden hos figurer gjennomsyret av en eterisk melankoli. Disse kunstnerne forkastet sin tids rigide akademiske konvensjoner og søkte inspirasjon i den tidlige renessansens renhet, med en streben etter anatomisk nøyaktighet og emosjonell intensitet som føles like vital i dag som i det nittende århundre. Denne jakten på autentisitet er merkbar i hvert eneste nøyaktig gjengitte blad og hvert sjelefulle blikk fanget på lerretet.
Utover prerafaelittenes romantikk tilbyr galleriet et pustende glimt inn i renessansens avgjørende nyvinninger. Mesterverk som redefinerer perspektiv og menneskelig ynde lar besøkende være vitne til begynnelsen på moderne representasjon. Fra Botticellis delikate, mytologiske allegorier til den guddommelige, tåkete atmosfæren i Leonardo da Vincis
Bebudelse
Det som virkelig utmerker Walker Art Gallery, er dets rolle som et levende, pustende kulturelt knutepunkt som forblir dypt tilgjengelig for alle. Med gratis adgang sikrer galleriet at kunst i verdensklasse aldri er en luksus forbeholdt de få, men en delt kulturarv tilgjengelig for enhver drømmer, samler og entusiast. Denne inkluderende ånden strekker seg inn i vår moderne tid, hvor inkluderingen av det tjuende århundres giganter som Lucian Freud og David Hockney reflekterer Liverpools kosmopolitiske identitet som en global havneby. Enten man er en interiørarkitekt på jakt etter den stille elegansen i Marianne Stokes’
Polishing Pans
