Papirformat

Veiledning for studentkunst

Jealousy

Navn Klasse Dato

Edvard Munch, Jealousy (1913), Städelmuseet. Fri for opphavsrett.

Fakta om verket

Kunstner
Edvard Munch topimpressionists.com/no/artists/edvard-munch_no/
Kunstnerens levetid
1863 – 1944
Malt
1913
Medium
Acrylic On Canvas
Bevegelse
Symbolist Expressionism
Arrangert på
Städelmuseet topimpressionists.com/no/museums/stadelmuseet-frankfurt_no-1/
Artistic style
Symbolic
Influences
Psychology
Notable elements
Mood, tension
Subject or theme
Jealousy, anxiety

I sammenheng med

Jealousy — Edvard Munch

Når ble dette malt?

  1. 1860
  2. 1870
  3. 1880
  4. 1890
  5. 1900
  6. 1910
  7. 1920
  8. 1930
  9. 1940

Skyggelagt: livsløpet til Edvard Munch (1863–1944) ▲ dette verket, 1913

Lignende verk

  • Skrik, 1893 topimpressionists.com/no/art/edvard-munch-skrik-8XXU48-no/
  • Melankoli, 1894 topimpressionists.com/no/art/edvard-munch-melankoli-8XXU3N-no/
  • Madonna, 1894 topimpressionists.com/no/art/edvard-munch-madonna-8YDETZ-no/

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: topimpressionists.com/no/art/similar/edvard-munch-jealousy-8XXHWV-en/

Fargepalett

Målt ut fra bilde

    Hovedfarge

    Gray #6f7067

    Lagret palett

    • #6F7067
    • #1C2025
    • #ACAAA6
    • #3B3F49
    Navn på hovedfarge
    Gray
    Metning
    Monochromatic Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Balanced Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Discordant Palette Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Deep_shadow Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Muted Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Om dette kunstverket

    Jealousy — Edvard Munch

    A Portrait of Unease: Unpacking Edvard Munch’s “Jealousy”

    Edvard Munch's "Jealousy," painted in 1913, isn’t merely a depiction of three figures; it’s a visceral embodiment of psychological torment. The painting immediately arrests the viewer with its muted palette – predominantly deep blues and greens punctuated by the stark white of the shirts – creating an atmosphere thick with unspoken tension and simmering resentment. The composition itself is deliberately unsettling: the central figure, positioned slightly off-center, turns his head away, a subtle gesture that speaks volumes about withdrawal and perhaps even betrayal. His posture, coupled with the averted gazes of those flanking him, suggests a complex web of relationships fraught with suspicion and unacknowledged hurt. The dimly lit room, devoid of any comforting details beyond the two chairs, amplifies this sense of isolation and claustrophobia – as if the figures are trapped within their own anxieties.

    Munch’s Expressionist Vision: Capturing Inner Turmoil

    Jealousy” is a prime example of Munch's pioneering work within the Expressionist movement. Rejecting the objective representation favored by earlier artistic traditions, Munch sought to externalize his own intensely personal emotions and psychological states. He achieved this through a radical manipulation of color, form, and line. Notice how the figures aren’t rendered with meticulous detail; instead, they are simplified into almost skeletal forms, emphasizing their vulnerability and highlighting the raw emotion beneath the surface. The brushstrokes themselves are agitated and visible, mirroring the turbulent feelings depicted within the scene. Munch employed a technique he called “soul painting,” aiming to directly convey his inner experience rather than simply portraying an external reality. This approach was revolutionary at the time, paving the way for future generations of artists to explore the depths of human consciousness.

    Symbolism and the Weight of Personal History

    The painting’s symbolism is deeply intertwined with Munch's own life experiences. Born in 1863 amidst a landscape scarred by illness and premature death, Munch carried an enduring awareness of mortality and suffering. His mother and sister succumbed to tuberculosis during his childhood, events that profoundly shaped his artistic vision. The theme of jealousy itself resonates powerfully within this context – it’s not simply a fleeting emotion but a corrosive force capable of destroying relationships and shattering the human spirit. The ties worn by the figures are significant; they represent social constraints and expectations, perhaps contributing to the underlying tension. Some art historians have suggested that the painting reflects Munch's own fraught relationship with his father, a stern and emotionally distant figure who instilled in him a deep-seated sense of unease.

    Technique and Emotional Resonance: A Reproduction for Today

    WahooArt.com’s hand-painted reproductions strive to capture the essence of “Jealousy” with meticulous attention to detail, mirroring Munch's original techniques. We employ a team of highly skilled artists who painstakingly recreate his distinctive brushwork and color palette using traditional oil painting methods. The result is a reproduction that not only faithfully reproduces the visual elements of the artwork but also conveys its profound emotional impact. The subtle gradations of color, the textured surface, and the carefully rendered expressions all contribute to an experience that feels remarkably authentic. Whether displayed in a private collection or incorporated into a larger interior design scheme, this reproduction offers a powerful connection to one of the most significant works of the Expressionist era – a poignant reminder of the enduring power of human emotion and the complexities of the human heart.

    High-quality hand-painted reproduction

    Faithful recreation of Munch’s style and color palette

    Suitable for both private collections and interior design projects

    Kunstner og museum

    Kunstner

    Edvard Munch

    Født i Ådalsbruk, Sverige

    Et liv i skyggenes rike: Edvard Munchs verden

    Edvard Munch, født i 1863 under de barske landskapene i Norge, ble en kunstner hvis verk kom til å symbolisere angst og emosjonell uro i den moderne æra. Hans liv, dypt preget av tap og en gjennomgripende melankoli, var kilden til hans uttrykksfulle kunst. Fra en barndom skyggelagt av tidlig død – moren og søsteren bukket under for tuberkulose – utviklet Munch en hjemsøkende besettelse med dødelighet, sykdom og menneskelig eksistens’ skrøpelighet. Disse opplevelsene var ikke bare biografiske detaljer; de ble selve kjernen i hans kunstneriske visjon, som drev en ustoppelig utforskning av det indre landskapet av frykt, sorg og lengsel. Farens strenge religiøse overbevisninger og Munchs egne kamper med psykisk sykdom bidro ytterligere til en følelse av uro som gjennomsyret hans verden, formet ikke bare hans personlige liv, men også det symbolske språket i maleriene hans. Han skildret ikke bare scener; han eksternaliserte en indre tilstand, oversatte psykisk nød til visuell form.

    Fra tidlig trening til sjelens maleri

    Munchs kunstneriske reise begynte med formell utdannelse ved Royal School of Art and Design i Kristiania (Oslo), men det var møtet med bohemske kretser og Hans Jægers nihilistiske filosofi som virkelig tente hans kreative ild. Jæger oppmuntret Munch til å forlate konvensjonelle akademiske stilarter og heller fordype seg i dybden av sin egen subjektive erfaring, et konsept han kalte “sjelens maleri”. Dette vendepunktet markerte begynnelsen på Munchs særegne stil – preget av rå følelser, forvrengte former og en forkastelse av naturalistisk fremstilling. Hans reiser til Paris på 1890-tallet eksponerte ham for den spirende postimpresjonistiske bevegelsen, hvor han absorberte innflytelser fra kunstnere som Paul Gauguin, Vincent van Gogh og Henri de Toulouse-Lautrec. Den dristige bruken av farge, uttrykksfulle penselstrøk og psykologiske intensitet hos disse mestrene resonerte dypt med Munchs egne kunstneriske tilbøyeligheter. Han imiterte ikke bare deres teknikker; han syntetiserte dem til noe unikt sitt eget – et visuelt språk som var i stand til å formidle de dypeste og mest urovekkende menneskelige følelsene. Hans tid i Berlin viste seg også avgjørende, da han kom i kontakt med dramatikeren August Strindberg, hvis utforskning av psykologiske temaer ytterligere drev Munchs kunstneriske undersøkelser.

    Ikoniske visjoner: Hovedverk og deres symbolske vekt

    Munchs oeuvre er befolket av bilder som har blitt dypt inngrodd i den kollektive bevisstheten. The Scream, kanskje hans mest ikoniske verk, overskrider sin status som et maleri for å bli et universelt symbol på eksistensiell angst. Det virvlende, flammende landskapet og figurens forvridde ansikt legemliggjør et primitivt skrik mot universets likegyldighet. Madonna, et kontroversielt og dypt personlig stykke, utforsker temaer som seksualitet, moderskap og dødelighet med urovekkende åpenhet. Gjentakende motiver som The Sick Child – inspirert av tapet av søsteren Sophie – fungerer som hjerteskjærende påminnelser om Munchs barndomstraume og det allestedsnærværende spøkelset av døden. Melancholy I & II, kraftige fremstillinger av dyp tristhet og isolasjon, avslører en sårbarhet som er både dypt personlig og universelt relatert. Disse verkene er ikke bare representasjoner av ytre virkelighet; de er vinduer inn i kunstnerens sjel, som tilbyr seerne et nådeløst blikk på menneskesinnets mørkeste kroker. Munch hadde ikke til hensikt å skape vakre bilder; han søkte å formidle sannhet – selv om den sannheten var smertefull og urovekkende.

    En varig arv: Historisk betydning og vedvarende innflytelse

    Edvard Munchs bidrag til moderne kunst er umålelig. Han står som en sentral figur i utviklingen av ekspresjonismen, og banet vei for kunstnere som prioriterte subjektiv følelse over objektiv fremstilling. Hans nådeløse utforskning av universelle menneskelige opplevelser – kjærlighet, tap, angst og død – fortsetter å resonere med publikum i dag, og befester hans plass som en av de mest innflytelsesrike og varige figurene i kunsthistorien. Hans arbeid påvirket dypt etterfølgende generasjoner av kunstnere, og påvirket bevegelser som tysk ekspresjonisme og utover. Han våget å konfrontere menneskets mørkere sider, utfordret konvensjonelle forestillinger om skjønnhet og kunstnerisk fremstilling. Selv etter at han oppnådde berømmelse og anerkjennelse – kulminerende i etableringen av Munch-museet i Oslo – forble hans personlige liv turbulent, preget av perioder med psykisk ustabilitet og isolasjon. Likevel fortsatte han å skape gjennom alt dette, og etterlot seg et verk som fortsetter å provosere, utfordre og inspirere. Munchs arv handler ikke bare om maleriene i seg selv; det handler om motet til å konfrontere kompleksiteten i menneskelig eksistens og oversette disse opplevelsene til kunst som snakker til de dypeste delene av vårt vesen.

    Museum

    Städelmuseet

    Utstilt på Frankfurt, Tyskland

    The Städel Museum: En Reise Gjennom Århundrer av Kunst og Lys

    Liggende elegant langs Frankfurt’s pulserende Museumsufer – en elvepromenade fylt med kunstneriske skatter – står Städel-museet som mer enn bare et arkiv for kunstverk; det er et levende vitnesbyrd om århundrer av kreativ utvikling. Museet ble grunnlagt i 1817 av Johann Friedrich Städel, en velstående kjøpmann og ivrig samler, og dets opprinnelse var dypt forankret i en personlig lidenskap for å samle en samling som reflekterte bredden og skjønnheten i europeisk kunsthistorie. I utgangspunktet konseptualisert som en privat galleri, ble den nøye kuratert med et øye mot å vise både etablerte mestere og fremadstormende talenter, og dermed etablerte den en varig forpliktelse til å representere mangfoldige kunstneriske stemmer. I dag, med museets omfattende kompleks – en harmonisk blanding av historisk arkitektur og moderne design – huser Städel en imponerende samling som spenner over fra det 14. århundre frem til i dag, og tilbyr besøkende en uovertruffen reise gjennom kunsthistorien.

    Museets kjerne er uten tvil Old Masters-samlingen, et mesterverk av kuratering. Her finner man Lucas Cranach the Elder’s lysende landskap – spesielt hans hjerteskjærende “Melancholy,” en poetisk refleksjon over menneskelige følelser og dødelighet – ved siden av de kongelige portrettene til Hans Holbein the Younger og Pieter Bruegel den Eldres dramatiske fortellinger. Samlingen byr også på betydelige verk av Sandro Botticelli, Rembrandt van Rijn og Jan Vermeer, hver med sitt unike vindu inn i de respektive tidsperiodenes kunstneriske sanser. Disse tidlige mesterverkene gir et fascinerende innblikk i hvordan kunstnere uttrykte seg gjennom lys, farge og komposisjon, og forteller historier som fortsatt resonerer med oss i dag.

    En Renaissance av Trykk – Et Univers av Grafikk

    Städel-museets avdeling for trykk og tegninger er globalt anerkjent, og huser en ekstraordinær samling av etsninger, gravurer og litografier. Fra Dürers omhyggelig utformede anatomiske studier til verk av Goya og Picasso, gir samlingen et fascinerende innblikk i utviklingen av trykkteknikker og deres dype innflytelse på kunstnerisk uttrykk. Museet viser hvordan trykkteknikker som litografi revolusjonerte kunsten, og åpnet for nye former for masseproduksjon og distribusjon av kunstverk. Det er en bemerkelsesverdig samling som dokumenterer både teknologisk innovasjon og kunstnerisk kreativitet.

    Moderne Stemmer og Kontemporære Perspektiver

    Ut over de historiske skattene omfavner Städel-museet dynamikken i moderne kunst. Museets samling inkluderer betydelige verk av Claude Monet, Pablo Picasso, Max Beckmann og Gerhard Richter, som gjenspeiler en forpliktelse til å vise både etablerte mestere og fremadstormende samtidskunstnere. Museet utforsker hvordan kunstnere reagerer på og transformerer verden rundt seg gjennom sine verk, og utfordrer konvensjonelle forestillinger om skjønnhet og mening. Samlingen gir et innblikk i de store sosiale, politiske og teknologiske endringene som har formet det 20. århundre.

    Arkitektonisk Harmoni: Et Rom for Kunst og Lys

    Städel-museets arkitektoniske design er like fengslende som samlingen selv. Bygningens utvikling gjenspeiler museets egen historie – et vitnesbyrd om kontinuerlig utvidelse og tilpasning. Opprinnelig konseptualisert som en beskjeden struktur, har den gjennomgått flere betydelige transformasjoner over århundrene, noe som resulterer i det imponerende komplekset vi ser i dag. Den nyeste tilleggsdelen, ferdigstilt i 2012, er et mesterverk av samtidaarkitektur av Herzog & de Meuron, som sømløst integreres i den eksisterende strukturen mens den gir moderne utstillingsrom. Bygningens fasade, kledd i skinnende stålpaneler, reflekterer byens skyline og skaper en stadig foranderlig spill med lys og skygge – et visuelt metafor for museets dynamiske engasjement med kunsthistorien.

    Museumsufer: En Perle ved Elven

    Städel-museet ligger strategisk plassert langs Frankfurt’s Museumsufer, en elvepromenade fylt med kunstneriske skatter. Denne beliggenheten gir museet et fantastisk bakteppe og tilbyr besøkende en behagelig mulighet til å spasere gjennom en levende kulturell scene. Rooftop-terrassen er et høydepunkt for mange besøkende, og byr på panoramautsikt over Frankfurt’s skyline og elven – et perfekt sted for å nyte museets arkitektoniske prakt og reflektere over kunstens kraft.

    En Arv av Innovasjon: Utstillinger og Programmer

    Städel-museet er ikke bare en statisk samling; det er et levende senter for kunstnerisk engasjement. Gjennom hele året arrangerer museet en rekke midlertidige utstillinger som utforsker spesifikke temaer, kunstnere eller bevegelser i kunsthistorien. Disse utstillingene presenterer ofte lån fra anerkjente internasjonale museer og gir besøkende tilgang til sjelden sett verk og nye perspektiver på kjente mesterverk. Städel tilbyr også et bredt spekter av pedagogiske programmer, inkludert workshops, forelesninger og guidede turer, som er rettet mot publikum i alle aldre og interesser. Museets forpliktelse til samtidskunst illustreres av programmet “Close Up,” som dykker dypere ned i spesifikke temaer innen samlingen, og fremmer en mer engasjert forståelse av kunstverkene på display.

    Her kan du lese mer

    Finn denne på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for Jealousy

    topimpressionists.com/no/art/download/edvard-munch-jealousy-8XXHWV-en/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Munch, Edvard. Jealousy. 1913, Städelmuseet. https://topimpressionists.com/no/art/edvard-munch-jealousy-8XXHWV-en/
    APA
    Munch, Edvard (1913). Jealousy [Painting]. Städelmuseet. https://topimpressionists.com/no/art/edvard-munch-jealousy-8XXHWV-en/
    Chicago
    Edvard Munch. Jealousy. 1913. Städelmuseet. https://topimpressionists.com/no/art/edvard-munch-jealousy-8XXHWV-en/
    Harvard
    Munch, Edvard (1913) Jealousy. Städelmuseet. Available at: https://topimpressionists.com/no/art/edvard-munch-jealousy-8XXHWV-en/

    Se nærmere etter

    Jealousy — Edvard Munch

    Se nærmere på detaljene

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Vår katalog klassifiserer dette verket under: jealousy, anxiety, tension. Er du enig? Hva ville du lagt til, eller fjernet?
    4. Se tilbake på Skrik (1893), tidligere i denne guiden. Nevn to ting det har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.
    5. Edvard Munch var omtrent 50 da dette ble laget. Hva i verket bærer preg av å være skapt av en kunstner i den fasen?

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk informasjonen fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.

    Kunstquiz

    Jealousy — Edvard Munch

    Hvor godt kjenner du dette kunstverket?

    Marker ett svar for hvert av de 5 spørsmålene nedenfor. Hvert spørsmål har nøyaktig ett riktig svar.

    1. 1. Based on the description, what primary emotion does ‘Jealousy’ by Edvard Munch likely convey?

      • A Joy and contentment
      • B Tension and unease
      • C Peaceful reflection
    2. 2. What stylistic element contributes to the painting’s moody atmosphere?

      • A Bright, vibrant colors
      • B Dim lighting and shadows
      • C Detailed rendering of textures
    3. 3. Edvard Munch was known for exploring themes related to which of the following?

      • A Historical battles and heroic figures
      • B Psychological anxieties and emotional turmoil
      • C Landscape scenes and idyllic beauty
    4. 4. The presence of ties worn by the figures suggests what about the scene?

      • A A casual gathering of friends
      • B A formal or professional setting
      • C An outdoor picnic
    5. 5. Considering Munch’s biography, what likely influenced his exploration of themes like jealousy and anxiety?

      • A His privileged upbringing and lack of hardship
      • B Early losses and personal struggles with mental health
      • C A focus on celebrating life's joys and successes

    Min poengsum: ____ av 5

    Fasit — til læreren

    Dette starter en ny side i utskriften, slik at den enkelt kan utelates fra kopiene.

    1B · 2B · 3B · 4B · 5B