Papirformat

Veiledning for studentkunst

Jenter på bryggen

Navn Klasse Dato

Edvard Munch, Jenter på bryggen (1904), Kimbell Kunstmuseum. Fri for opphavsrett. Se dette lerretet under bevegelig lys: tegningen, den sanne fargen under fernissen, det rene pigmentet

Fakta om verket

Kunstner
Edvard Munch topimpressionists.com/no/artists/edvard-munch_no/
Kunstnerens levetid
1863 – 1944
Malt
1904
Opprinnelig størrelse
80 x 69 cm
Periode
Moderne
Arrangert på
Kimbell Kunstmuseum topimpressionists.com/no/museums/kimbell-kunstmuseum-fort-worth_no/
Artistic style
Expressionism
Influences
Symbolism
Notable elements or techniques
Slanting diagonal, Bold brushstrokes
Subject or theme
Isolation, Anxiety

I sammenheng med

Jenter på bryggen — Edvard Munch

Dimensjoner

Originalen måler 80 × 69 cm (høyde × bredde), vist her ved siden av en voksen person med gjennomsnittlig høyde.

Når ble dette malt?

  1. 1860
  2. 1870
  3. 1880
  4. 1890
  5. 1900
  6. 1910
  7. 1920
  8. 1930
  9. 1940

Rad over: årene. Rad under: kunstnerens alder ved starten og slutten av hvert tidsrom — 0 ved fødsel, 81 ved død.

Malt da kunstneren var 41. Kunstneren ble 81 år gammel. 253 av de 410 daterte verkene av denne kunstneren i vår katalog ble laget tidligere.

Skyggelagt: livsløpet til Edvard Munch (1863–1944) ▲ dette verket, 1904 hvert daterte maleri, tiår for tiår

Tidlige verk: frem til 1893 Hovedvirksomhetsår: 1893–1908 Senere verk: fra 1908

Disse tre periodene deler verkene i denne katalogen inn i et første kvartal, en midtre halvdel og et siste kvartal. De utgjør ikke kunstnerens komplette produksjon: en tynn periode kan være et hull i dokumentasjonen snarere enn en rolig periode. De samme årene med kunstnerens liv lagt langs dem

Lignende verk

  • Skrik, 1893 topimpressionists.com/no/art/edvard-munch-skrik-8XXU48-no/
  • Melankoli, 1894 topimpressionists.com/no/art/edvard-munch-melankoli-8XXU3N-no/
  • Madonna, 1894 topimpressionists.com/no/art/edvard-munch-madonna-8YDETZ-no/

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: topimpressionists.com/no/art/similar/edvard-munch-jenter-pa-bryggen-D8ZGLK-no/

Fargepalett

Målt ut fra bilde

    Hovedfarge

    Lys rosabrun #b2b3a4

    Lagret palett

    • #B2B3A4
    • #848D7D
    • #171C18
    • #6C4E3F

    Disse fargene i kunstnerens komplette palett Finn andre malerier etter farge

    Navn på hovedfarge
    Lys rosabrun
    Metning
    Balansert Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Uttalelse Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Dissonerende fargepalett Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Balansert Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Subtile farger Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Hvor i verden blir dette maleriet sett?

    • under 1%
    • 1–3%
    • 3–8%
    • 8–20%
    • 20% og mer
    Andel av de besøkende som har åpnet dette maleriet i løpet av de siste tolv månedene — 18 land totalt. Hvor disse tallene kommer fra

    De ti ledende landene

    1. 1 Spain 37.5%
    2. 2 China 10.0%
    3. 3 Bulgaria 5.0%
    4. 4 Denmark 5.0%
    5. 5 Mozambique 5.0%
    6. 6 Russia 5.0%
    7. 7 United States of America 5.0%
    8. 8 Brazil 2.5%
    9. 9 Germany 2.5%
    10. 10 Finland 2.5%
    11. · 8 andre land 20.0%

    Finn de tre mørkeste landene på kartet. Ligger museet som oppbevarer dette maleriet i noen av dem? Skriv ned én grunn til at folk langt unna kan ønske å se det.

    De 20 mest viste verkene av Edvard Munch

    1. 1 Skrik, 1893 27.9%
    2. 2 Madonna, 1894 7.9%
    3. 3 Melankoli, 1894 6.7%
    4. 4 Nær dødsengen (feber), 1915 2.0%
    5. 5 The Child and Death, 1899 1.8%
    6. 6 Kiss IV, 1897 1.2%
    7. 7 Asker, 1894 1.1%
    8. 8 Jenter på bryggen, 1904 dette maleriet 1.0%
    9. 9 Dag Etter, 1895 1.0%
    10. 10 Julaften i bordell, 1905 0.9%
    11. 11 Eifersucht, 1895 0.9%
    12. 12 Jentene på broen, 1901 0.7%
    13. 13 Madonna, 1894 0.7%
    14. 14 Livens Dans, 1899 0.7%
    15. 15 Selvportrett, 1895 0.5%
    16. 16 Man! Jeg føler meg som en kvinne!, 1905 0.5%
    17. 17 The Scream, 1893 0.5%
    18. 18 Jealousy, 1907 0.5%
    19. 19 To the Forest, 1897 0.4%
    20. 20 Øye i Øye, 1894 0.4%

    Sammen utgjør disse verkene 57.3% av all oppmerksomheten som denne kunstnerens malerier har mottatt i løpet av de siste tolv månedene. Katalogen inneholder 629 verk av denne kunstneren, hvorav 474 ble sett på minst én gang. Dette maleriet rangerer som nummer 8 av dem, med 1.0% av denne oppmerksomheten. Det samme gjelder, måned for måned

    Søylene måler oppmerksomhet, ikke kvalitet. Velg verket øverst og dette: nevn én ting som kan gjøre et maleri berømt utover hvor godt det er malt.

    Om dette kunstverket

    Jenter på bryggen — Edvard Munch

    En nattlig lengsel: Edvard Munchs «Jenter på bryggen»

    Edvard Munchs «Jenter på bryggen», malt i 1904, er ikke bare en gjengivelse av en kystscene; det er en dyp utforskning av isolasjon, angst og den urovekkende skjønnheten i menneskelige følelser. Verket ble til i en periode med intense personlige kamper for kunstneren – preget av tilbakevendende mareritt, psykiske utfordringer og en dyptliggende frykt for døden – og maleriet vibrerer med en nesten merkbar følelse av uro som fortsetter å fange betrakteren mer enn et århundre senere. Det er et verk dypt forankret i symbolisme og ekspresjonisme, som beveger seg forbi realistisk representasjon for å trenge inn i menneskesinnets indre landskap.

    Selve komposisjonen er slående ukonvensjonell. Munch forlater det tradisjonelle perspektivet og benytter i stedet en dramatisk, skråstilt diagonal som dominerer lerretet. Denne bryggen, gjengitt i nyanser av støvete rosa og rødt, tilbyr ingen trøstende utsikt; den drar uopphørlig blikket mot et fjernt, nesten spøkelsesaktig hotell under en svulmende fullmåne. Figurene – fire unge kvinner – er plassert langs denne urovekkende banen, tilsynelatende fortapt i egne tanker, drivende i et rom som føles både ekspansivt og klaustrofobisk. Holdningene deres er subtilt melankolske og antyder en delt byrde av uutsagte bekymringer. Særlig bemerkelsesverdig er jenta som vender ryggen til gruppen, med et ansikt preget av en gåtefull tomhet – et kraftfullt symbol på fremmedgjøring og introspeksjon.

    Uroens palett: Farge og teknikk

    Munchs mesterlige bruk av farger er sentral for maleriets emosjonelle slagkraft. Han unngår lyse, muntre toner til fordel for en dempet palett dominert av grønt, rosa, rødt og blått – et bevisst valg som bidrar til den overordnede atmosfæren av melankoli og varsel om noe mørkt. Himmelen er ikke en seren blåfarge, men snarere en blålig turkisgrønn nyanse som speiler de turbulente følelsene som ulmer under overflaten. De dristige penselstrøkene er umiddelbart synlige; de er ikke glattet ut, men beholder sin individuelle karakter, noe som skaper en teksturert overflate som føles både rå og umiddelbar. Denne synlige teknikken – et kjennetegn ved Munchs stil – understreker maleriets intenst personlige natur, og formidler ikke bare et bilde, men også kunstnerens egen emosjonelle tilstand.

    Måten malingen er påført på er spesielt bemerkelsesverdig i gjengivelsen av selve bryggen. Diagonalene forsterkes gjennom tykke, lagvise strøk som skaper en følelse av ustabilitet og bevegelse. Det fjerne hotellet, badet i månens eteriske glød, fremstår nesten drømmeaktig – kanskje et symbol på uoppnåelige lengsler eller tapt uskyld. Munchs teknikk handler ikke om å kopiere virkeligheten; den handler om å oversette følelser til lerret, ved å bruke farge og linje for å fremkalle en spesifikk stemning.

    Symbolisme og erfaringens tyngde

    «Jenter på bryggen» er rik på symbolsk betydning og reflekterer Munchs egne personlige kamper med sykdom, tap og psykisk ustabilitet. Selve bryggen kan tolkes som et liminalt rom – en terskel mellom verdener, som representerer usikkerheten og angsten som ligger iboende i livet. Kvinnene selv legemliggjør temaer som isolasjon, ettertanke og kanskje til og med undertrykte lyster. Deres unnvikende blikk antyder en delt bevissthet om noe uutsagt, en kollektiv byrde av melankoli. Det tomme uttrykket til jenta som vender seg bort fra gruppen er særlig gripende, og hinter om en dyp følelse av løsrivelse og en manglende evne til å knytte bånd til andre.

    Videre var omgivelsene – Åsgårdstrand, hvor Munch tilbrakte tid i 1893 for å utvikle disse ideene – et populært feriested kjent for sitt kunstneriske miljø. Men selv innenfor denne kreative sfæren forble Munchs visjon skyggelagt av hans personlige demoner. Maleriet er ikke bare en skildring av en kystscene; det er et vindu inn i kunstnerens urolige sjel.

    En arv av emosjonell intensitet

    «Jenter på bryggen» står som et av Edvard Munchs mest varige og emosjonelt resonante verk. Dets hjemsøkende skjønnhet, kombinert med den underliggende følelsen av uro, fortsetter å treffe betraktere den dag i dag. Påvirkningen fra maleriet kan ses i påfølgende generasjoner av ekspresjonistiske kunstnere, som omfavnet Munchs utforskning av subjektive opplevelser og hans vilje til å konfrontere de mørkere sidene ved menneskelig eksistens. Reproduksjoner av dette kraftfulle bildet – særlig de som fanger det dynamiske penselarbeidet og den evokative fargepaletten – gir et glimt inn i sinnet til et lidende geni, og inviterer oss til å reflektere over vår egen angst og sårbarhet i møte med en usikker verden.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    Edvard Munch

    Født i Ådalsbruk, Sverige

    Et liv i skyggenes rike: Edvard Munchs verden

    Edvard Munch, født i 1863 under de barske landskapene i Norge, ble en kunstner hvis verk kom til å symbolisere angst og emosjonell uro i den moderne æra. Hans liv, dypt preget av tap og en gjennomgripende melankoli, var kilden til hans uttrykksfulle kunst. Fra en barndom skyggelagt av tidlig død – moren og søsteren bukket under for tuberkulose – utviklet Munch en hjemsøkende besettelse med dødelighet, sykdom og menneskelig eksistens’ skrøpelighet. Disse opplevelsene var ikke bare biografiske detaljer; de ble selve kjernen i hans kunstneriske visjon, som drev en ustoppelig utforskning av det indre landskapet av frykt, sorg og lengsel. Farens strenge religiøse overbevisninger og Munchs egne kamper med psykisk sykdom bidro ytterligere til en følelse av uro som gjennomsyret hans verden, formet ikke bare hans personlige liv, men også det symbolske språket i maleriene hans. Han skildret ikke bare scener; han eksternaliserte en indre tilstand, oversatte psykisk nød til visuell form.

    Fra tidlig trening til sjelens maleri

    Munchs kunstneriske reise begynte med formell utdannelse ved Royal School of Art and Design i Kristiania (Oslo), men det var møtet med bohemske kretser og Hans Jægers nihilistiske filosofi som virkelig tente hans kreative ild. Jæger oppmuntret Munch til å forlate konvensjonelle akademiske stilarter og heller fordype seg i dybden av sin egen subjektive erfaring, et konsept han kalte “sjelens maleri”. Dette vendepunktet markerte begynnelsen på Munchs særegne stil – preget av rå følelser, forvrengte former og en forkastelse av naturalistisk fremstilling. Hans reiser til Paris på 1890-tallet eksponerte ham for den spirende postimpresjonistiske bevegelsen, hvor han absorberte innflytelser fra kunstnere som Paul Gauguin, Vincent van Gogh og Henri de Toulouse-Lautrec. Den dristige bruken av farge, uttrykksfulle penselstrøk og psykologiske intensitet hos disse mestrene resonerte dypt med Munchs egne kunstneriske tilbøyeligheter. Han imiterte ikke bare deres teknikker; han syntetiserte dem til noe unikt sitt eget – et visuelt språk som var i stand til å formidle de dypeste og mest urovekkende menneskelige følelsene. Hans tid i Berlin viste seg også avgjørende, da han kom i kontakt med dramatikeren August Strindberg, hvis utforskning av psykologiske temaer ytterligere drev Munchs kunstneriske undersøkelser.

    Ikoniske visjoner: Hovedverk og deres symbolske vekt

    Munchs oeuvre er befolket av bilder som har blitt dypt inngrodd i den kollektive bevisstheten. The Scream, kanskje hans mest ikoniske verk, overskrider sin status som et maleri for å bli et universelt symbol på eksistensiell angst. Det virvlende, flammende landskapet og figurens forvridde ansikt legemliggjør et primitivt skrik mot universets likegyldighet. Madonna, et kontroversielt og dypt personlig stykke, utforsker temaer som seksualitet, moderskap og dødelighet med urovekkende åpenhet. Gjentakende motiver som The Sick Child – inspirert av tapet av søsteren Sophie – fungerer som hjerteskjærende påminnelser om Munchs barndomstraume og det allestedsnærværende spøkelset av døden. Melancholy I & II, kraftige fremstillinger av dyp tristhet og isolasjon, avslører en sårbarhet som er både dypt personlig og universelt relatert. Disse verkene er ikke bare representasjoner av ytre virkelighet; de er vinduer inn i kunstnerens sjel, som tilbyr seerne et nådeløst blikk på menneskesinnets mørkeste kroker. Munch hadde ikke til hensikt å skape vakre bilder; han søkte å formidle sannhet – selv om den sannheten var smertefull og urovekkende.

    En varig arv: Historisk betydning og vedvarende innflytelse

    Edvard Munchs bidrag til moderne kunst er umålelig. Han står som en sentral figur i utviklingen av ekspresjonismen, og banet vei for kunstnere som prioriterte subjektiv følelse over objektiv fremstilling. Hans nådeløse utforskning av universelle menneskelige opplevelser – kjærlighet, tap, angst og død – fortsetter å resonere med publikum i dag, og befester hans plass som en av de mest innflytelsesrike og varige figurene i kunsthistorien. Hans arbeid påvirket dypt etterfølgende generasjoner av kunstnere, og påvirket bevegelser som tysk ekspresjonisme og utover. Han våget å konfrontere menneskets mørkere sider, utfordret konvensjonelle forestillinger om skjønnhet og kunstnerisk fremstilling. Selv etter at han oppnådde berømmelse og anerkjennelse – kulminerende i etableringen av Munch-museet i Oslo – forble hans personlige liv turbulent, preget av perioder med psykisk ustabilitet og isolasjon. Likevel fortsatte han å skape gjennom alt dette, og etterlot seg et verk som fortsetter å provosere, utfordre og inspirere. Munchs arv handler ikke bare om maleriene i seg selv; det handler om motet til å konfrontere kompleksiteten i menneskelig eksistens og oversette disse opplevelsene til kunst som snakker til de dypeste delene av vårt vesen.

    Museum

    Kimbell Kunstmuseum

    Utstilt på Fort Worth, USA

    A Sanctuary of Light: Exploring the Kimbell Art Museum

    Nestled within Fort Worth’s vibrant Cultural District, the Kimbell Art Museum isn't merely a building filled with masterpieces; it’s an experience—a profound immersion into a realm where light and form intertwine, and centuries of artistic brilliance resonate in quiet contemplation. Founded upon the visionary generosity of Kay and Velma Kimbell, this institution stands as a testament to their belief that art should be accessible, enriching, and deeply moving. The museum’s story began not just with a collection, but with an audacious vision: to create a space where artworks could breathe, where visitors could forge a genuine connection with the artistry of ages past. Kay Kimbell, a shrewd businessman, and his wife Velma, whose passion ignited his artistic sensibilities, laid the foundation in 1935 with the Kimbell Art Foundation, steadily amassing a collection that demanded an environment worthy of its stature. Their commitment wasn’t simply to acquire beautiful objects; it was to build an institution dedicated to fostering understanding and appreciation for artistic excellence—a sanctuary designed to elevate the human spirit.

    The architecture itself is nothing short of revolutionary, a symphony in concrete, glass, and light conceived by the legendary Louis I. Kahn. Departing from the grandiose traditions often associated with museums, Kahn deliberately opted for an intimate scale, inviting visitors on a journey through a series of interconnected barrel-vaulted galleries. These magnificent vaults, crafted from meticulously chosen travertine limestone, are not merely structural elements; they’re instruments of illumination—designed to capture and diffuse natural light in a way that enhances the textures and colors of the artworks within. Kahn's genius lies in his ability to create spaces that feel both monumental and deeply human, fostering a sense of quiet reverence and encouraging visitors to lose themselves in the beauty surrounding them. The subsequent addition by Renzo Piano, while expanding exhibition space, thoughtfully respects Kahn’s original design, maintaining the museum’s unique character—a harmonious blend of old and new, tradition and innovation.

    A Collection That Breathes: Highlights from European Art

    The Kimbell's collection is a carefully curated tapestry woven from masterpieces spanning from the 14th to the 19th centuries, primarily focusing on European art. It’s not simply a display of objects; it’s a narrative—a journey through artistic evolution and cultural exchange. Among its most celebrated treasures are Rembrandt van Rijn's portraits, such as “Self-Portrait,” where the artist masterfully employs chiaroscuro – the dramatic interplay of light and dark – to capture psychological depth and intimacy. The subtle nuances of expression, the delicate rendering of fabric, and the masterful use of shadow create a sense of profound connection with Rembrandt’s inner world. Equally compelling are the ethereal paintings by El Greco, imbued with spiritual intensity and characterized by elongated figures and vibrant colors that transport viewers to realms beyond the earthly plane – a testament to his unique vision and emotional power. The collection also boasts significant examples from artists like Duccio, Botticelli, Titian, Rubens, and Michelangelo—each piece offering a glimpse into the evolution of European art across centuries. A particularly striking example is the Kimbell seated Bodhisattva, a 131 CE sculpture that embodies the fusion of Greco-Buddhist artistic traditions, showcasing the cultural exchange along ancient trade routes. This remarkable artifact, originally from Mathura, India, demonstrates the museum’s commitment to exploring global connections and celebrating diverse artistic influences—a testament to its role as a bridge between cultures.

    Architectural Innovation: Kahn's Masterstroke

    Louis I. Kahn’s design prioritizes simplicity, contemplation, and an almost spiritual connection with the art it houses. The barrel-vaulted galleries are deliberately devoid of ornamentation, allowing the artworks themselves to command the visual experience. This minimalist approach isn’t a lack of care; rather, it's a deliberate strategy to minimize distraction and maximize the impact of each piece. The use of travertine limestone contributes significantly to the museum’s serene atmosphere, reinforcing Kahn’s commitment to creating spaces that inspire awe and reverence—a feeling that permeates every corner of the building. The ingenious design of the vaults is particularly noteworthy. Kahn meticulously calculated the angles and proportions to ensure that natural light would be distributed evenly throughout the galleries, bathing the artworks in a soft, silvery glow. This carefully orchestrated interplay of light and shadow isn’t merely aesthetic; it's integral to the museum’s mission—to enhance the beauty and emotional impact of the art on display. The resulting atmosphere is one of quiet contemplation, inviting visitors to slow down, observe, and truly appreciate the artistry before them.

    Beyond the Permanent Collection: Exhibitions and a Living Legacy

    The Kimbell’s collection isn't simply a static display; it’s a living testament to human creativity, constantly evolving through new acquisitions and thoughtfully curated exhibitions. The museum consistently pushes boundaries with dynamic temporary shows that explore connections between Old Masters and contemporary artists, fostering intellectual curiosity and challenging conventional interpretations of art history. These exhibitions demonstrate the Kimbell’s commitment to engaging audiences with fresh perspectives and sparking dialogue about the enduring relevance of art. Furthermore, the museum's dedication to preserving cultural heritage is exemplified through its participation in the Monuments Men and Women Museum Network—a global initiative dedicated to safeguarding artistic treasures from destruction. A visit to the Kimbell Art Museum is more than just viewing art; it’s an immersion into beauty, history, and the enduring power of human creativity – a place where one can lose oneself in contemplation and emerge with a renewed sense of wonder. It's a space designed not just for looking at art, but for feeling it—a testament to the Kimbell family’s original vision of making art accessible and profoundly moving for all.

    Her kan du lese mer

    Finn denne på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for Jenter på bryggen

    topimpressionists.com/no/art/download/edvard-munch-jenter-pa-bryggen-D8ZGLK-no/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Munch, Edvard. Jenter på bryggen. 1904, Kimbell Kunstmuseum. https://topimpressionists.com/no/art/edvard-munch-jenter-pa-bryggen-D8ZGLK-no/
    APA
    Munch, Edvard (1904). Jenter på bryggen [Painting]. Kimbell Kunstmuseum. https://topimpressionists.com/no/art/edvard-munch-jenter-pa-bryggen-D8ZGLK-no/
    Chicago
    Edvard Munch. Jenter på bryggen. 1904. Kimbell Kunstmuseum. https://topimpressionists.com/no/art/edvard-munch-jenter-pa-bryggen-D8ZGLK-no/
    Harvard
    Munch, Edvard (1904) Jenter på bryggen. Kimbell Kunstmuseum. Available at: https://topimpressionists.com/no/art/edvard-munch-jenter-pa-bryggen-D8ZGLK-no/

    Se nærmere etter

    Jenter på bryggen — Edvard Munch

    Se nærmere på detaljene

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Hvor mange ansikter kan du finne? ____ (vår katalog teller 1 — er du enig?)
    4. Vår katalog klassifiserer dette verket under: nightscape, melancholy, isolation. Er du enig? Hva ville du lagt til, eller fjernet?
    5. Se tilbake på Skrik (1893), tidligere i denne guiden. Nevn to ting det har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk informasjonen fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.

    Kunstquiz

    Jenter på bryggen — Edvard Munch

    Hvor godt kjenner du dette kunstverket?

    Marker ett svar for hvert av de 5 spørsmålene nedenfor. Hvert spørsmål har nøyaktig ett riktig svar.

    1. 1. Hvilken følelse utstråler maleriet "Girls on the Pier" primært?

      • A En glede og ro
      • B Melankoli og uro
      • C Følelsesløshet
    2. 2. Hvilken kunstnerisk retning er Edvard Munch mest kjent for?

      • A Renesans
      • B Impressionisme
      • C Ekspresjonisme
    3. 3. Hva representerer den skrående broen i maleriet?

      • A En vei til lykke og fred
      • B En følelse av isolasjon og usikkerhet
      • C Et symbol på kunstens kraft
    4. 4. Hvilken fargepalett benytter Munch primært i maleriet?

      • A Lyse og varme farger
      • B Mørke og dype farger
      • C Sterkt kontrastfargede farger
    5. 5. I hvilken periode ble maleriet "Girls on the Pier" skapt?

      • A 1800-tallet
      • B 1900-tallets tidlige del
      • C 1970-tallet

    Min poengsum: ____ av 5

    Fasit — til læreren

    Dette starter en ny side i utskriften, slik at den enkelt kan utelates fra kopiene.

    1A · 2C · 3B · 4B · 5B

    Kontroller alle svar mot katalogoppføringen for dette maleriet

    Spørsmål og svar

    Er "Jenter på bryggen" et kjent kunstverk innen Expressionist Symbolism?

    "Jenter på bryggen" av Edvard Munch er klassifisert som Ikonisk og tilhører Expressionist Symbolism-retningen.

    Hvilken bruk og hvilket rom anbefales for "Jenter på bryggen" av Edvard Munch?

    Bruk (Atmosfære) og plass (Stue og oppholdsrom) er de to anbefalingene som er oppgitt for "Jenter på bryggen" av Edvard Munch.

    Hva har "Jenter på bryggen" til felles med resten av Edvard Munch sin produksjon?

    I Edvard Munch sitt kunstnerskap befinner "Jenter på bryggen" seg innenfor Expressionist Symbolism-stilen, sammen med temaene psychological anxiety, symbolic landscape imagery, existential dread reflection, munch’s recurring motif, emotional depth exploration.