Papirformat

Veiledning for studentkunst

I Simplon-dalen

Navn Klasse Dato

John Singer Sargent, I Simplon-dalen (1910), Fogg Kunstmuseum. Fri for opphavsrett. Se dette lerretet under bevegelig lys: tegningen, den sanne fargen under fernissen, det rene pigmentet

Fakta om verket

Kunstner
John Singer Sargent topimpressionists.com/no/artists/john-singer-sargent_no/
Kunstnerens levetid
1856 – 1925
Malt
1910
Bevegelse
Impresjonistisk landskap Painters working fast and outdoors to catch how light actually looked at one moment, rather than finishing smoothly in a studio.
Periode
1800-tallet
Arrangert på
Fogg Kunstmuseum topimpressionists.com/no/museums/fogg-art-museum-cambridge_no/
Artistic style
Realistisk impresjonisme
Influences
Landskapsmaleri
Notable elements or techniques
Detaljert landskapsgjengivelse
Subject or theme
Fjellandskap

I sammenheng med

I Simplon-dalen — John Singer Sargent

Når ble dette malt?

  1. 1850
  2. 1860
  3. 1870
  4. 1880
  5. 1890
  6. 1900
  7. 1910
  8. 1920

Rad over: årene. Rad under: kunstnerens alder ved starten og slutten av hvert tidsrom — 0 ved fødsel, 69 ved død.

Malt da kunstneren var 54. Kunstneren ble 69 år gammel. 967 av de 1127 daterte verkene av denne kunstneren i vår katalog ble laget tidligere.

Skyggelagt: livsløpet til John Singer Sargent (1856–1925) ▲ dette verket, 1910 hvert daterte maleri, tiår for tiår

Tidlige verk: frem til 1884 Hovedvirksomhetsår: 1884–1906 Senere verk: fra 1906

Disse tre periodene deler verkene i denne katalogen inn i et første kvartal, en midtre halvdel og et siste kvartal. De utgjør ikke kunstnerens komplette produksjon: en tynn periode kan være et hull i dokumentasjonen snarere enn en rolig periode. De samme årene med kunstnerens liv lagt langs dem

Lignende verk

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: topimpressionists.com/no/art/similar/john-singer-sargent-i-simplon-dalen-8xxhal-no/

Fargepalett

Målt ut fra bilde

    Hovedfarge

    Kinnakridon-magenta #6d6150

    Lagret palett

    • #6D6150
    • #372B24
    • #DECFCE
    • #A39280

    Disse fargene i kunstnerens komplette palett Finn andre malerier etter farge

    Palett
    Jordnær Den dominerende fargefamilien i bildet.
    Navn på hovedfarge
    Kinnakridon-magenta
    Metning
    Balansert Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Uttalelse Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Dissonerende fargepalett Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Balansert Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Subtile farger Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Hvor i verden blir dette maleriet sett?

    • under 1%
    • 1–3%
    • 3–8%
    • 8–20%
    • 20% og mer
    Dette maleriet alene har for få registrerte besøkende til å kartlegge, så platen viser alle verk av John Singer Sargent i løpet av de siste tolv månedene — 52 land totalt. Hvor disse tallene kommer fra

    De ti ledende landene

    1. 1 China 58.1%
    2. 2 United States of America 10.6%
    3. 3 Hong Kong 9.1%
    4. 4 Singapore 7.9%
    5. 5 France 2.2%
    6. 6 Spain 2.0%
    7. 7 Romania 1.4%
    8. 8 Italy 1.3%
    9. 9 Germany 1.2%
    10. 10 Storbritannia 0.8%
    11. · 42 andre land 5.4%

    Finn de tre mørkeste landene på kartet. Ligger museet som oppbevarer dette maleriet i noen av dem? Skriv ned én grunn til at folk langt unna kan ønske å se det.

    De 20 mest viste verkene av John Singer Sargent

    1. 1 Karminas, Liljer, Liljer, Røser, 1885 2.0%
    2. 2 Las Meninas (etter Velázquez), 1879 1.5%
    3. 3 Båt i vannene ved Capri, 1878 1.3%
    4. 4 El Jaleo, 1882 0.9%
    5. 5 Døtrene til Edward Darley Boit, 1882 0.7%
    6. 6 Middagbord ved Natten (også kjent som Mr. og Mrs. Albert Vickers), 1884 0.6%
    7. 7 A Nude Boy on a Beach (also known as Boy Lying on a Beach), 1878 0.6%
    8. 8 The Wyndham Sisters, 1899 0.6%
    9. 9 Two Girls with Parasols at Fladbury, 1889 0.5%
    10. 10 Nude Egyptian Girl, 1891 0.5%
    11. 11 Dr. Pozzi at Home, 1881 0.5%
    12. 12 Egyptisk Kvinne, 1891 0.5%
    13. 13 Lady Agnew of Lochnaw 0.5%
    14. 14 Claude Monet Maleri ved Skogsbryggen, 1885 0.5%
    15. 15 Kapri (også kjent som En jente av Capri), 1878 0.4%
    16. 16 Head of Christ, 1897 0.4%
    17. 17 Madame X 0.4%
    18. 18 En liten kanal ved Calcot nær Reading, 1888 0.4%
    19. 19 Cashmere, 1908 0.4%
    20. 213 I Simplon-dalen, 1910 dette maleriet 0.1%

    Sammen utgjør disse verkene 13.3% av all oppmerksomheten som denne kunstnerens malerier har mottatt i løpet av de siste tolv månedene. Katalogen inneholder 1388 verk av denne kunstneren, hvorav 908 ble sett på minst én gang. Dette maleriet rangerer som nummer 213 av dem, med 0.1% av denne oppmerksomheten. Det samme gjelder, måned for måned

    Søylene måler oppmerksomhet, ikke kvalitet. Velg verket øverst og dette: nevn én ting som kan gjøre et maleri berømt utover hvor godt det er malt.

    Om dette kunstverket

    I Simplon-dalen — John Singer Sargent

    Et Øyeblikk Frosset i Alpinsk Majestet: En Utforskning av John Singer Sargents «In The Simplon Valley»

    Maleriet «In The Simplon Valley», fullført av John Singer Sargent i 1910, er ikke bare en fremstilling av et fjellandskap; det er en inkarnasjon av kunstnerens mesterlige evne til å destillere følelser og atmosfære på lerretet. For tiden befunnet seg ved Fogg Art Museum i Cambridge, Massachusetts, overgår dette verket sin visuelle representasjon for å gi et glimt inn i kunstneriske sansninger fra sin tid – en tid definert av overdådige sosiale sammenkomster og en brennende takknemlighet for naturens skjønnhet. Sargents rykte hvilte solid på portrettene av aristokratiet, men «In The Simplon Valley» avslører et overraskende avvik fra konvensjonen, og demonstrerer hans dype engasjement i impresjonistiske prinsipper samtidig som han forankrer det i minutiøs observasjon.

    Det Impresjonistiske Penselstrøket: Fangst av Lys og Bevegelse

    Sargents teknikk eksemplifiserer impresjonismens voksende innflytelse. I stedet for å strebe etter fotografisk realisme – et mål som i stor grad ble forkastet av mange kunstnere – prioriterte han fangsten av flyktige øyeblikk av lys og bevegelse. Tykke, synlige penselstrøk dominerer komposisjonen, lag på lag med farger for å skape en håndgripelig følelse av dybde og luminans. Legg merke til hvordan Sargent mesterlig gjengir sollyset som siler gjennom fjelltoppene, og kaster flekkete skygger over de gresskledde skråningene. Denne bevisste tilsidesettelsen av presis detalj er ikke et fravær av ferdighet; det er en bevisst beslutning om å formidle ikke bare hva som sees, men hvordan det føles – en fornemmelse av oppkvikkende friskhet og vidstrakt storslagenhet. Kunstneren benytter komplementærfarger – blått og oransje – strategisk plassert for å øke det visuelle uttrykket og forsterke maleriets emosjonelle resonans.

    En Scene Gjennomtrengt av Symbolikk: Tilstedeværelse og Perspektiv

    Utover sin tekniske briljans, klinger «In The Simplon Valley» med symbolsk betydning. Gruppen av figurer plassert på fjellkanten er ikke bare vandrere som nyter et pittoresk syn; de representerer menneskehetens streben etter å koble seg til det sublime – naturens ærefryktinngytende storslagenhet som overgår rasjonell forståelse. Deres positur formidler både selvtillit og sårbarhet, speilbildet av det iboende paradokset ved å konfrontere en slik immensitet. Videre veileder Sargents bruk av perspektiv subtilt betrakterens blikk oppover, noe som understreker fjellenes dominans og forsterker deres symbolske rolle som voktere av ro og kontemplasjon. Det steinete terrenget under figurene fungerer som et jordende element, som forankrer dem til jorden samtidig som det fremhever vidda i det omkringliggende landskapet.

    Historisk Kontekst: Sargents Jakt på Kunstnerisk Innovasjon

    Sargents beslutning om å ta fatt på et landskapsmaleri i 1910 taler høyt om hans kunstneriske ambisjon og ønsket om å bryte grenser innen kunstverdenen. På det tidspunktet hadde impresjonismen allerede etablert seg som en dominerende kraft, utfordret akademiske konvensjoner og argumentert for subjektiv erfaring som overordnet. Sargent blandet mesterlig impresjonistiske teknikker med elementer av plein air-maleri – å arbeide utendørs direkte fra naturen – en praksis fremmet av kunstnere som Claude Monet og Pierre-Auguste Renoir. Dette engasjementet for innovasjon sementerte hans ettermæle som en av de mest innflytelsesrike malerne i sin generasjon, og sikret hans plass blant Belle Époques luminarier.

    Emosjonell Resonans: En Invitasjon til Kontemplasjon

    Til syvende og sist lykkes «In The Simplon Valley» med å transportere betrakterne til et rike av fredelig skjønnhet og dyp kontemplasjon. Malerietes harmoniske palett, kombinert med Sargents mesterlige penselstrøk, fremkaller følelser av eufori, undring og ærefrykt for den naturlige verden. Det inviterer oss til å pause midt i hverdagens mas og travle liv og koble oss til våre egne indre landskap – et tidløst budskap formidlet gjennom et betagende visuelt mesterverk. Reproduksjoner av dette kunstverket byr på en eksepsjonell mulighet til å oppleve den varige kraften i Sargents visjon og til å pryde interiører med et stykke kunsthistorie som fortsetter å inspirere beundring og ettertanke.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    John Singer Sargent

    Født i Florence, Italia

    A Life Immersed in Light and Society

    John Singer Sargent, et navn synonymt med den gullede æra og dens skinnende portrætter av eleganse, var en amerikansk kunstner som brukte mesteparten av livet sin på å dyrke sin håndverk i det europeiske kunstmiljøet. Han ble født i Firenze, Italia, i 1856 til amerikanske utlendingforeldre, Fitzwilliam og Mary Newbold Sargent, og hans barndom var langt fra konvensjonell. Familieens vandrende eksistens – konstant reise gjennom Frankrike, Tyskland, Italia og Sveits – la grunnlaget for en kosmopolitisk sanselighet og tidlig eksponering for Europas kunstneriske skatter. I stedet for formell utdanning, ble hans utdannelse utfoldet i museer og gamle kirker, noe som fremmet en visuell forståelse som dypt påvirket hans kunstneriske visjon. Denne vandrende barndommen, selv om den manglet tradisjonell struktur, ga et rikt tapet av kulturelle opplevelser som drev hans utviklende talent. Hans far, en lege, og hans mor, en amatørkunstner, oppmuntret hans tilbøyeligheter, gjenkjente tidlig på den bemerkelsesverdige presisjonen i hans observasjonsevne. Det var tydelig fra ung alder at Johns vei lå ikke i medisin eller konvensjonelle sysler, men innenfor kunstens rike.

    Fra Paris Atelier til Portrettmester

    I 1874, i en alder av åtteeen, seilte Sargent inn i et avgjørende kapittel av sin kunstneriske utvikling ved å gå inn i Carolus-Durans atelier i Paris. Denne veiledningen viste seg transformativ. Durans vektlegging av direkte maleri – en teknikk som avviste forarbeidsutkast til fordel for umiddelbar påføring av maling på lerretet – skarpnet Sargents allerede imponerende tekniske ferdigheter og la grunnlaget for hans bemerkelsesverdige evne til å fange sitters essens med fart og presisjon. Det var en revolusjonerende tilnærming som oppmuntret mot, spontanitet og ble et kjennetegn på Sargents stil. Han absorberte Durans leksjoner helhjertet, mestret kunsten å fange ikke bare fysisk likhet, men også sitters sjel. Samtidig meldte han seg inn i École des Beaux-Arts, ytterligere forfint sine ferdigheter i tegning fra former og levende modeller. Imidlertid var det påvirkningen av spanske mestere som Velázquez, oppdaget under en formell reise til Spania i 1879, som virkelig tenkte Sargents kunstneriske fantasi. Han ble fascinert av Velázquez's mektige bruk av lys, penselstrøk og psykologisk innsikt – kvaliteter han ville strebe etter å emulere gjennom hele sin karriere.

    Navigering i Omdømme, Skandale og Kunstnerisk Utvikling

    Sargent etablerte raskt seg som en ettertraktet portrettist i Paris, tiltrakk seg bestillinger fra byens elite. Likevel var hans oppstigning ikke uten utfordringer. Åpningen av Madame X (Portrett av Madame Pierre Gautreau) på Salonen i 1884 utløste en skandale som truet med å ødelegge hans blomstrende karriere. Portrettets dristige representasjon av den sosieteten Virginie Amélie Avegno Gautreau – med hennes bleke hudtone, antydende holdning og falt stropp – ble ansett som provoserende og skandaløs av det franske samfunnet. Selv om Sargent senere malte om stroppen, var skaden allerede gjort. Skuffet over kontroversen, flyttet han til London i 1886, hvor han fant et mer mottagelig publikum for sine talenter. I London fortsatte han å male portretter av de rike og fremtredende, fanget den overdådigheten og sosiale dynamikken i Edwardiansk samfunn med uovertruffen dyktighet. Likevel strekte Sargents kunstneriske ambisjoner seg utover bestilte portretter. Han lengtet etter større kreativ frihet og dedikerte stadig mer energi til landskapsmaling og plein-air studier, omfavnet en impresjonistisk stil preget av løse penselstrøk, livlige farger og fokus på å fange flyktige øyeblikk av lys og atmosfære. Disse landskapene avslører en annen side av Sargent – en mindre opptatt av sosial status og mer oppmerksom på naturens skjønnhet.

    Et Varig Arv: Ut over Portretter

    Selv om han ble feiret som «den ledende portrettmaleren i sin generasjon», strekker Sargents kunstneriske arv seg langt utover hans mesterskapelige representasjoner av samfunnsfigurer. Hans viktigste verk, som El Jaleo, en dynamisk fremstilling av spanske flamenco-dansere, og Carnation, Lily, Lily, Rose, en rolig scene for to unge jenter i en engelsk hage, demonstrerer hans allsidighet og tekniske dyktighet. Senere i livet satte han seg utfordrende oppdrag som murmalerier, inkludert den monumentale syklus på Boston Public Library, og viste sin evne til å overføre sin kunstneriske visjon til et storslått format. Hans innflytelse kan sees i arbeidet til etterfølgende generasjoner av kunstnere som beundret hans tekniske ferdigheter, hans dristige penselstrøk og hans evne til å fange både fysisk likhet og psykologisk dybde. Oppdagelsen av hans tidligere oversette mannlige nudes på 1980-tallet utvidet ytterligere vår forståelse av Sargents kunstneriske rekkevidde og avslørte en mer kompleks og nyansert kunstner enn tidligere anerkjent. Hans malerier fanger fortsatt publikums oppmerksomhet over hele verden, og tilbyr et fascinerende innblikk i en forgangens æra samtidig som de overskrider tid gjennom sin vedvarende skjønnhet og tekniske mesterskap. Han er ubestridelig en av de mest betydningsfulle amerikanske kunstnerne i sin generasjon, hvis verk fortsetter å inspirere og provosere beundring.

    Innflytelser og Kunstneriske Kinninger

    Carolus-Duran: Hans lærer, som la vekt på en direkte maleri teknikk og oppmuntret til spontanitet.

    Diego Velázquez: Sargent ble dypt beundret av Velázquez's mektige bruk av lys, penselstrøk og psykologisk innsikt, spesielt tydelig i hans spanske verk.

    Impressionisme: Impressionistenes vektlegging av å fange flyktige øyeblikk og atmosfæriske effekter påvirket hans landskapsmalerier dypt, noe som førte til en løsere, mer uttrykksfull stil.

    James Abbott McNeill Whistler: Sargent delte med Whistler et interesse for estetikk og jakten på «kunst for kunstens skyld», som påvirket hans tilnærming til komposisjon og fargebruk.

    Museum

    Fogg Kunstmuseum

    Utstilt på Cambridge, USA

    En helligdom for kunsten: Harvard Art Museums

    I hjertet av Cambridge, Massachusetts, reiser Harvard Art Museums seg som et vitnesbyrd om århundrer med menneskelig kreativitet og intellektuell søken. Mer enn bare et depot for mesterverk, er denne institusjonen – som omfatter Fogg Museum, Busch-Reisinger Museum og Arthur M. Sackler Museum under ett storslått tak – en uovertruffen reise gjennom kunstnerisk uttrykk på tvers av kulturer og tidsepoker. Å tre inn her er som å komme inn i en verden hvor eldgamle artefakter samtaler med moderne mesterverk, hvor italienske renessansemalerier deler plass med levende asiatiske keramikkprodukter, og hvor historiens ekko resonerer innenfor samtidens verk. Selve luften synes gjennomsyret av en følelse av akademisk ærbødighet, men forblir innbydende tilgjengelig for alle som søker inspirasjon innenfor dens vegger. Museenes engasjement strekker seg utover bevaring; det er et dynamisk knutepunkt for forskning, undervisning og fremme av kritisk engasjement med kunsten.

    Vestlig kunstnerskap: Fra renessansemestre til prerafaelittiske visjoner

    Fogg Museum danner en hjørnestein i dette bemerkelsesverdige komplekset, feiret for sine eksepsjonelle samlinger av vestlig kunst. Dens styrke ligger særlig i italienske renessansemalerier, hvor besøkende kan fordype seg i den omhyggelige detaljrikdommen og de dype følelsene fanget av tidens mestre. Forestill deg å stå foran et lerret, spore de delikate penselstrøkene som bringer en bibelsk scene til live, eller kontemplere det subtile spillet av lys og skygge som definerer et portretts karakter. Utover Italia kan museet skilte med en imponerende rekke britiske prerafaelittiske verk, som viser en bevegelse kjent for sin romantikk, symbolikk og dedikasjon til å skildre scener fra litteratur, mytologi og natur med slående realisme. Disse maleriene er ikke bare representasjoner; de er portaler inn i verdener av myte og legende, gjengitt med pusteløs skjønnhet og teknisk dyktighet. En sann høydepunkt er Maurice Wertheim Collection, en blendende samling av impresjonistisk og postimpresjonistisk kunst som inkluderer ikoniske verk av Cézanne, Degas, Manet, Matisse, Picasso og Van Gogh. Å stå foran et levende Van Gogh-landskap er å føle energien i hans penselstrøk og intensiteten i hans visjon – en virkelig transformerende opplevelse. Fogg Museums opprinnelse er dypt rotfestet i pedagogikk; opprinnelig tenkt som en undervisningsinstitusjon snarere enn et tradisjonelt galleri, utviklet det seg over tid til et av verdens ledende kunstmuseer.

    Inn i Sentral-Europa og videre

    Busch-Reisinger Museum gir et fascinerende vindu inn i den kunstneriske landskapet i Sentral-Europa, med særlig fokus på tysk ekspresjonisme og østerriksk separatisme. Dette museet tilbyr en overbevisende fortelling om kulturelle skift og kunstnerisk innovasjon i en periode med betydelig sosial og politisk endring. Her møter man kraftfulle malerier og skulpturer som gjenspeiler tidens angst og ambisjoner, samt dekorativ kunst som viser bevegelsens engasjement for å integrere kunst i hverdagen. Samlingen gir uvurderlig innsikt i de estetiske filosofiene og samfunnsmessige kontekstene som formet disse banebrytende bevegelsene. Arthur M. Sackler Museum utvider de kunstneriske horisontene ytterligere, og presenterer et rikt panorama av asiatisk kunst fra årtusener. Her kan man møte utsøkte kinesiske bronser, delikate keramikkprodukter, intrikat utskårne jader og fengslende malerier som avslører dybden og sofistikasjonen i østasiatiske kulturer. Museet har også betydelige samlinger av islamsk og nærorientalsk kunst, som gir glimt inn i de kunstneriske tradisjonene og historiske kontekstene til disse regionene. Fra monumentale skulpturer til miniatyrmesterverk feirer Sackler Museum mangfoldet og skjønnheten i global kulturarv.

    En moderne juvel: Arkitektur og arv

    Hele komplekset er innkapslet i en fantastisk arkitektonisk prestasjon av Renzo Piano, en bygning som sømløst forener de tre museene til ett sammenhengende rom. Fullført i 2014 økte denne renoveringen galleriplassen dramatisk – med imponerende 40 % – og introduserte et karakteristisk glass, trunkert pyramidetak som slipper naturlig lys inn samtidig som den opprinnelige strukturens karakter bevares. Designet er en mesterlig dialog mellom gammelt og nytt, og skaper et miljø som føles både storslått og intimt. Harvard Art Museums er ikke bare depot for vakre gjenstander; de er pulserende sentre for forskning, undervisning og inspirasjon – et vitnesbyrd om kunstens varige kraft. De står som et fyrtårn for lærde, studenter og kunstentusiaster, og tilbyr et rom for kontemplasjon, oppdagelse og en dypere forståelse av vår felles menneskelige historie.

    Her kan du lese mer

    Finn denne på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for I Simplon-dalen

    topimpressionists.com/no/art/download/john-singer-sargent-i-simplon-dalen-8xxhal-no/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Sargent, John Singer. I Simplon-dalen. 1910, Fogg Kunstmuseum. https://topimpressionists.com/no/art/john-singer-sargent-i-simplon-dalen-8xxhal-no/
    APA
    Sargent, John Singer (1910). I Simplon-dalen [Painting]. Fogg Kunstmuseum. https://topimpressionists.com/no/art/john-singer-sargent-i-simplon-dalen-8xxhal-no/
    Chicago
    John Singer Sargent. I Simplon-dalen. 1910. Fogg Kunstmuseum. https://topimpressionists.com/no/art/john-singer-sargent-i-simplon-dalen-8xxhal-no/
    Harvard
    Sargent, John Singer (1910) I Simplon-dalen. Fogg Kunstmuseum. Available at: https://topimpressionists.com/no/art/john-singer-sargent-i-simplon-dalen-8xxhal-no/

    Se nærmere etter

    I Simplon-dalen — John Singer Sargent

    Se nærmere på detaljene

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Vår katalog klassifiserer dette verket under: fjell, landskap, tur. Er du enig? Hva ville du lagt til, eller fjernet?
    4. Se tilbake på Karminas, Liljer, Liljer, Røser (1885), tidligere i denne guiden. Nevn to ting det har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.
    5. Impresjonistisk landskap: Painters working fast and outdoors to catch how light actually looked at one moment, rather than finishing smoothly in a studio. Hvor kan du se dette i dette verket?

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk informasjonen fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.

    Kunstquiz

    I Simplon-dalen — John Singer Sargent

    Hvor godt kjenner du dette kunstverket?

    Marker ett svar for hvert av de 5 spørsmålene nedenfor. Hvert spørsmål har nøyaktig ett riktig svar.

    1. 1. Hva er hovedmotivet i «In the Simplon Valley»?

      • A Et detaljert portrett av en velstående familie.
      • B Et panoramisk landskap som skildrer fjell og gressområder.
      • C En abstrakt fremstilling av geometriske former og farger.
    2. 2. Hvor er «In the Simplon Valley» utstilt for tiden?

      • A The Metropolitan Museum of Art i New York City.
      • B Louvre-museet i Paris.
      • C Fogg Art Museum i Cambridge, Massachusetts.
    3. 3. Hvilken kunstnerisk teknikk brukte John Singer Sargent for å skape «In the Simplon Valley»?

      • A Akvarellmaleri på papir.
      • B Skulptur laget av marmor.
      • C Oljemaling på lerret ved bruk av lagdeling og blanding.
    4. 4. Omtrent hvor mange mennesker er synlige i bildet som skildrer «In the Simplon Valley»?

      • A To individer.
      • B Fire personer.
      • C Seks personer.
    5. 5. Hva er den generelle atmosfæren som formidles av John Singer Sargents maleri «In the Simplon Valley»?

      • A En høytidelig og ettertenksom stemning.
      • B En livlig feiring av festlige anledninger.
      • C En følelse av eventyr og utforskning i naturen.

    Min poengsum: ____ av 5

    Fasit — til læreren

    Dette starter en ny side i utskriften, slik at den enkelt kan utelates fra kopiene.

    1B · 2C · 3C · 4C · 5C

    Kontroller alle svar mot katalogoppføringen for dette maleriet

    Spørsmål og svar

    Hvordan knytter "I Simplon-dalen" av John Singer Sargent Impresjonistisk landskap til kunstnerens hjemland?

    "I Simplon-dalen" ble skapt av John Singer Sargent, født i Italia, innenfor Impresjonistisk landskap-bevegelsen. Kunstnerens opprinnelse knytter verket til Impresjonistisk landskap slik det praktiseres av kunstnere fra Italia.

    Er fargene i "I Simplon-dalen" av John Singer Sargent livlige eller dempede?

    Fargene i "I Simplon-dalen" av John Singer Sargent viser en Subtile farger metning med en Balansert intensitet.

    Hva er dateringen og stilen til "I Simplon-dalen" av John Singer Sargent?

    "I Simplon-dalen" ble laget i 1910, innenfor Impresjonistisk landskap-retningen.