Papir

Veiledning for studentkunst

Av dette skal ingen vite

Navn Klasse Dato

Max Ernst, Av dette skal ingen vite (1923), Tate Britain. Gjengitt i illustrasjonsøyemed; alle rettigheter forbeholdt rettighetshaver. Se dette lerretet i bevegelig lys: tegningen, den sanne fargen under fernissen, det rene pigmentet

Fakta om verket

Kunstner
Max Ernst topimpressionists.com/no/artists/max-ernst_no/
Kunstnerens levetid
1891 – 1976
Malt
1923
Opprinnelig størrelse
81 x 64 cm
Bevegelse
Surrealism Dream logic painted with waking precision: impossible things shown as if they were ordinary.
Periode
Moderne tid
Arrangert på
Tate Britain topimpressionists.com/no/museums/tate-britain-london_no-1/
Inspirasjoner
De Chirico, Kataloger
Kunstnerisk stil
Symbolsk, Introspektiv
Notable elementer
Drømmelignende scene
Tema
Subjektivitet, Drømmer

I sammenheng med

Av dette skal ingen vite — Max Ernst

Hvor stort er det?

Originalen måler 81 × 64 cm (høyde × bredde), vist her ved siden av en voksen person med gjennomsnittlig høyde.

Når ble dette malt?

  1. 1890
  2. 1900
  3. 1910
  4. 1920
  5. 1930
  6. 1940
  7. 1950
  8. 1960
  9. 1970

Rad over: årene. Rad under: kunstnerens alder ved starten og slutten av hvert tidsrom — 0 ved fødsel, 85 ved død.

Malt da kunstneren var 32. Kunstneren ble 85 år gammel. 39 av de 149 daterte verkene av denne kunstneren i vår katalog ble laget tidligere.

Skyggelagt: livsløpet til Max Ernst (1891–1976) ▲ dette verket, 1923 hvert daterte maleri, tiår for tiår

Tidlige verk: frem til 1922 Hovedvirksomhetsår: 1922–1941 Senere verk: fra 1941

Disse tre periodene deler verkene i denne katalogen inn i et første kvartal, en midtre halvdel og et siste kvartal. De utgjør ikke kunstnerens komplette produksjon: en tynn periode kan skyldes hull i dokumentasjonen snarere enn en rolig periode. De samme årene som utgjør kunstnerens liv er vevd inn i dem

Sammenlign med

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: topimpressionists.com/no/art/similar/max-ernst-av-dette-skal-ingen-vite-6WHKQL-no/

Farger

Målt ut fra bilde

    Dominerende farge

    Grå #7b706b

    Katalogisert palett

    • #7B706B
    • #DFCEC5
    • #BCA186
    • #232225

    Disse fargene i kunstnerens komplette palett Finn andre malerier etter farge

    Fargepalett
    Jordnær estetikk Den dominerende fargefamilien i bildet.
    Hovedfarge
    Grå
    Intensitet
    Harmonisk balansert Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Beskrivelse Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Sterk fargeenhet Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Middels lysstyrke Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Dempet Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Hvor i verden kan dette maleriet sees?

    • lavere enn 1%
    • 1–3%
    • 3–8%
    • 8–20%
    • 20% og mer
    Dette maleriet alene har for få registrerte besøkende til å kunne kartlegges, så oversikten viser alle verk av Max Ernst i løpet av de siste tolv månedene — totalt 52 land. Kilde for disse tallene

    De ti ledende landene

    1. 1 China 34.2%
    2. 2 Germany 14.7%
    3. 3 United States of America 6.5%
    4. 4 Poland 5.9%
    5. 5 France 5.4%
    6. 6 Brazil 3.1%
    7. 7 Peru 2.7%
    8. 8 Spain 2.3%
    9. 9 Romania 2.2%
    10. 10 Italy 1.7%
    11. · 42 andre land 21.3%

    Finn de tre mørkeste landene på kartet. Ligger museet som huser dette maleriet i noen av dem? Skriv ned én grunn til at folk langt unna kan ønske å se det.

    De 20 mest viste verkene av Max Ernst

    1. 1 Europa etter regnet II, 1942 5.7%
    2. 2 Surrealism and Painting, 1942 4.4%
    3. 3 Elefant Celebes, 1921 4.3%
    4. 4 The Eye of Silence, 1943 4.3%
    5. 5 The Angel of the home or the Triumph of Surrealism, 1937 3.7%
    6. 6 Fristelsen til St. Antonius 3.3%
    7. 7 Av dette skal ingen vite, 1923 dette maleriet 2.4%
    8. 8 Explosjon i en katedral 2.3%
    9. 9 Den hele byen 1.8%
    10. 10 Bryllupsritualen, 1940 1.5%
    11. 11 The Virgin Spanking the Christ Child before Three Witnesses 1.5%
    12. 12 Napoleon i ørkenskap, 1941 1.3%
    13. 13 L'Ange du foyer ou Le Triomphe du surréalisme 1.2%
    14. 14 Two Children are Threatened by a Nightingale, 1924 1.1%
    15. 15 Oedipus Rex, 1922 1.1%
    16. 16 De mørke gudene 1.1%
    17. 17 At the first clear word, 1923 1.1%
    18. 18 Birds also Birds, Fish Snake and Scarecrow, 1921 1.0%
    19. 19 la foret petrifiee, 1929 1.0%
    20. 20 Loplop Introduces Loplop, 1930 0.9%

    Sammen utgjør disse verkene 45.0% av all oppmerksomheten som denne kunstnerens malerier har mottatt i løpet av de siste tolv månedene. Katalogen inneholder 541 verk av denne kunstneren, hvorav 315 ble sett på minst én gang. Dette maleriet rangerer som nummer 7 av dem, med 2.4% av denne oppmerksomheten. Det samme gjelder, måned for måned

    Søylene måler oppmerksomhet, ikke kvalitet. Velg verket øverst og dette: nevn én ting som kan gjøre et maleri berømt, utover hvor godt det er malt.

    Om dette kunstverket

    Av dette skal ingen vite — Max Ernst

    En gåtefull verden – Max Ernsts “Av denne skal men ikke vite”

    Max Ernsts “Av denne skal men ikke vite” er et fascinerende mesterverk fra 1923, et tidspunkt da kunstneren befant seg i sin første franske periode. Dette oljemaleri på lerretskunst er et uttrykk for Ernsts innovative tilnærming til kunst, en blanding av drømmelignende bilder med dyp symbolikk. Maleriet fremstiller en surrealistisk scene dominert av forlengede menneskelige figurer som henger i luften, forbundet med strenger til himmelske legemer. Under dem ligger en figur på bakken, noe som gir et snev av mystikk og introspeksjon. Komposisjonen er både intrikat og balansert, og trekker betrakterens blikk oppover gjennom vertikale linjer skapt av strengene.

    Fargespillet i maleriet er dempet – beige, brunt og grått, kontrastert mot kjølige blå sfærer. Den mørke bakgrunnen forsterker dybden og mystikken. Ernst bruker glatte penselstrøk og en nøye balanse mellom lys og skygge, noe som skaper en følelse av harmoni og spenning – en invitasjon til å utforske ens egne tolkninger. Maleriet er et vitnesbyrd om Ernsts geni og hans evne til å blande forskjellige kunstbevegelser inn i en sammenhengende visjon.

    Historisk kontekst og inspirasjon

    “Av denne skal men ikke vite” ble skapt i 1923, og gjenspeiler påvirkningen av Giorgio de Chirico og postkortkataloger på Ernsts arbeid. Maleriet deler likhetstrekk med Silberers diagram, inkludert et landskapssetting og alkymistiske motiver. Denne perioden markerte Ernsts overgang fra Dada til Surrealismen, preget av hans bruk av symbolsk bildebruk. De Chiricos innflytelse er tydelig i de forvrengte perspektivene og den melankolske atmosfæren, mens postkortkatalogene bidro med et element av det uventede og det fremmede – en følelse som gjennomsyrer hele maleriet. Ernsts interesse for psykologi og drømmetolkning er også åpenbar i de komplekse symbolene han bruker.

    Symbolikk og emosjonell effekt

    De flytende figurene og himmelske legemene kan symbolisere drømmer, aspirasjoner eller det underbevisste sinn. Figuren som ligger på bakken kan representere en tilstand av hvile eller kontemplasjon, noe som antyder en forbindelse mellom drømmeverdenen og virkeligheten. Maleriet utstråler en introspektiv og surrealistisk stemning, som vekker en følelse av undring og mystikk. Det er et bilde som inviterer til refleksjon over eksistensielle spørsmål og menneskets plass i universet.

    Teknikk og utførelse

    Ernsts bruk av frottage – en teknikk der blyantrubord brukes til å skape bilder ved å overføre teksturer fra overflater – er tydelig i maleriets detaljerte struktur. De glatte penselstrøkene og den nøye utformede skyggeleggingen bidrar til en følelse av dybde og realisme, samtidig som de opprettholder et surrealistisk preg. Det mørke bakgrunnen forsterker denne effekten, og skaper en atmosfære av mystikk og uforutsigbarhet. Maleriet er et eksempel på Ernsts eksperimentelle tilnærming til kunst, hvor han kombinerer tradisjonelle teknikker med ukonvensjonelle ideer.

    Størrelse: 81 x 64 cm

    Dato: 1923

    Denne reproduksjonen gir deg muligheten til å bringe dette fascinerende mesterverket inn i ditt hjem eller din virksomhet. Med nøye gjengitte detaljer og enestående fargegjengivelse vil denne reproduksjonen være et vakkert og tankevekkende kunstverk i mange år fremover.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    Max Ernst

    Født i Brühl, Tyskland

    A Life Immersed in the Surreal

    Max Ernst, born Maximilian Maria Ernst on April 1st, 1891, in Brühl, Germany, was a restless spirit destined to become one of the most pivotal figures in 20th-century art. His journey wasn’t one of conventional artistic training; rather, it was a self-directed exploration fueled by philosophical inquiry, psychological fascination, and a profound disillusionment with societal norms. Ernst's father, a teacher of the deaf and an amateur painter, instilled in him both a sensitivity to the world and a rebellious streak against established authority. This early duality would become a defining characteristic of his artistic vision.

    Ernst’s academic pursuits at the University of Bonn – encompassing philosophy, art history, literature, psychology, and psychiatry – were not merely diversions but foundational elements that deeply informed his later work. He wasn’t simply interested in how to paint; he was grappling with why. This intellectual curiosity led him to encounter the groundbreaking works of Picasso, Van Gogh, and Gauguin at the Sonderbund exhibition in Cologne in 1912, a moment that irrevocably altered his artistic trajectory. The seeds of modernism had been sown.

    Dada’s Disruption and the Birth of Surrealist Visions

    The cataclysm of World War I proved to be a watershed moment for Ernst. His experiences as a soldier on both the Eastern and Western fronts left him profoundly shaken, fostering a deep skepticism towards established order and a yearning for new modes of expression. This disillusionment found fertile ground in the burgeoning Dada movement, which he embraced wholeheartedly after returning to Cologne in 1918. Alongside Hans Arp – a lifelong friend and collaborator – Ernst became a central figure in the Cologne Dada group, rejecting traditional artistic conventions and embracing absurdity, chance, and anti-rationality.

    The Dadaists sought to dismantle bourgeois values and challenge accepted notions of beauty and logic. They employed techniques like collage, photomontage, and assemblage—often incorporating found objects—to create jarring juxtapositions that mocked the seriousness of the era. Ernst’s Dada output was marked by a preoccupation with disturbing imagery and a deliberate disregard for conventional artistic standards.

    Pioneering Techniques: Frottage, Grattage, and Collage

    Ernst's artistic innovation extended beyond subject matter; he was a relentless experimenter with technique. He didn’t simply adopt existing methods—he invented new ones. Perhaps his most famous contribution is frottage, a process of rubbing pencil or charcoal over textured surfaces to create unexpected and evocative images. This technique, born from a moment of boredom while observing wood grain, allowed Ernst to tap into the subconscious and generate forms that defied conscious control. It was a method he famously described as “a way of letting the unconscious speak.”

    Closely related was grattage, where paint is scraped across canvas revealing underlying layers—often incorporating textures and patterns created by previous paintings. Ernst’s meticulous layering of colors and surfaces contributed to the dreamlike atmosphere characteristic of his work.

    Surrealist Exploration: Dreams, Symbolism, and Psychological Depth

    Ernst's engagement with Surrealism solidified his commitment to exploring the realm of dreams, the unconscious mind, and the irrational. Influenced by Sigmund Freud’s psychoanalytic theories—particularly his concept of “the Oedipus complex”—Ernst sought to unlock hidden desires and anxieties through his art. He wasn’t interested in depicting reality as it appeared but rather in revealing the underlying psychological forces that shaped perception.

    His paintings frequently incorporate symbolic imagery: birds (often representing freedom and aspiration), desolate landscapes reflecting inner turmoil, unsettling juxtapositions designed to provoke thought and emotion—and recurring motifs like Loplop, Ernst’s alter ego, which embodies a blend of masculine and feminine energies. His artistic vision was driven by a profound desire to confront the darker aspects of human experience.

    Major Achievements and Legacy

    Throughout his prolific career, Ernst produced an astonishing array of paintings, sculptures, prints, and drawings—spanning genres from figurative landscapes to abstract compositions. Notable works include “Ofrenda funeraria,” “The Equivocal Woman,” and “L’Ange du foyer”—each demonstrating Ernst's mastery of technique and his ability to convey complex psychological states.

    Max Ernst’s influence on subsequent generations of artists is undeniable. He championed innovative methods, challenged artistic conventions, and established himself as a cornerstone of Surrealist art—a movement that continues to resonate with audiences worldwide. His legacy resides not only in his stunning visual creations but also in his unwavering belief in the transformative power of imagination and the importance of confronting uncomfortable truths.

    Museum

    Tate Britain

    Utstilt i London, Storbritannia

    A Chronicle of British Vision: Unveiling Tate Britain

    Nestled along the Thames’s gentle curve in Millbank, Tate Britain isn't merely a gallery; it’s a living embodiment of British artistic evolution. From its inception as a champion of homegrown talent to its current status as a global beacon of modern and contemporary art, the museum’s story is inextricably linked to the nation’s own journey through time. Founded in 1897 by the philanthropic Henry Tate – a man whose personal collection formed the gallery's very foundation – Tate Britain began with an ambitious mandate: to celebrate the breadth and depth of British artistic heritage. The initial focus was firmly rooted in the traditions of the Tudor and Victorian eras, presenting a comprehensive panorama of art produced within these formative centuries. However, a pivotal shift occurred in the 1930s, driven by a desire to embrace the dynamism of modernism, marking a decisive departure from purely historical representation and establishing Tate Britain as a vital participant in the international dialogue surrounding artistic expression. Today, the museum stands as a testament to this ongoing evolution – a place where the echoes of masters past resonate alongside the bold visions of contemporary artists.

    Architectural Layers: A Dialogue Between Tradition and Innovation

    The building itself is a captivating narrative, a layered composition of neoclassical grandeur and postmodern experimentation. Sidney R. J. Smith’s original design, completed in 1897, immediately proclaimed an air of imperial ambition, mirroring Britain's dominant position on the European artistic stage. Its imposing columns, expansive porticos, and soaring ceilings were deliberately intended to convey prestige and importance. Yet, this classical façade is dramatically juxtaposed with James Stirling’s Clore Gallery (1987), a daring intervention that introduces unconventional materials and spatial arrangements – a bold assertion of intellectual curiosity and artistic innovation. This purposeful contrast speaks volumes about Tate Britain's commitment to honoring tradition while simultaneously embracing the spirit of experimentation. The deliberate clash of styles isn’t merely aesthetic; it represents a continuous conversation between past and present, reflecting the museum’s own evolving identity.

    A Treasury of British Art: A Journey Through Six Centuries

    The museum’s collection is nothing short of astonishing, encompassing over six centuries of British artistic expression. From the meticulously crafted panel paintings of the Tudor period – showcasing burgeoning confidence and a nascent sense of national identity – to the emotionally charged portraits of Francis Bacon, the gallery offers an unparalleled journey through the evolution of British art. Key highlights include J.M.W. Turner’s breathtaking landscapes, capturing sublime beauty with his masterful use of light and color; the evocative Pre-Raphaelite paintings celebrating romanticism and mythology; and David Hockney's vibrant works reflecting post-war Britain’s dynamism. The collection extends beyond painting to encompass sculpture, prints, drawings, and decorative arts, providing a holistic understanding of British artistic culture. It is within Turner’s canvases that one truly grasps the revolutionary spirit of his work – a pioneering approach to landscape that forever altered the course of British art.

    The Enduring Legacy of Turner

    Tate Britain’s relationship with J.M.W. Turner is particularly profound, culminating in an unparalleled collection that stands as a cornerstone of the museum's identity. The gallery holds an astonishingly comprehensive selection of Turner’s work – including “Snow Storm – Steamers on Red Wharf,” a masterpiece that exemplifies his revolutionary approach to landscape painting. This iconic piece, and others within the collection, demonstrate Turner’s extraordinary ability to capture not just the visual appearance of a scene but also its emotional resonance. His innovative use of light, color, and brushstroke created a sense of movement and drama, forever altering the course of British art. The sheer volume and quality of Turner's works at Tate Britain make it an essential destination for any serious student or admirer of this pivotal figure in artistic history.

    Notable Exhibitions & Events: A Hub of Artistic Dialogue

    Tate Britain is intrinsically linked to the prestigious Turner Prize, a nationally recognized award celebrating outstanding achievement in contemporary British art. The gallery hosts the annual exhibition, providing a platform for emerging artists and generating critical discussion about the future of the art world. Throughout the year, Tate Britain presents a diverse range of special exhibitions exploring specific themes, movements, or artists. These events offer unique insights into British artistic history and contemporary practice. Public programs, including lectures, workshops, family activities, and guided tours, actively engage the community, fostering a deeper appreciation for the arts. Beyond these core offerings, the museum continues to evolve, always seeking new ways to connect with its audience and champion British creativity.

    Les mer her

    Se mer på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for Av dette skal ingen vite

    topimpressionists.com/no/art/download/max-ernst-av-dette-skal-ingen-vite-6WHKQL-no/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Ernst, Max. Av dette skal ingen vite. 1923, Tate Britain. https://topimpressionists.com/no/art/max-ernst-av-dette-skal-ingen-vite-6WHKQL-no/
    APA
    Ernst, Max (1923). Av dette skal ingen vite [Painting]. Tate Britain. https://topimpressionists.com/no/art/max-ernst-av-dette-skal-ingen-vite-6WHKQL-no/
    Chicago
    Max Ernst. Av dette skal ingen vite. 1923. Tate Britain. https://topimpressionists.com/no/art/max-ernst-av-dette-skal-ingen-vite-6WHKQL-no/
    Harvard
    Ernst, Max (1923) Av dette skal ingen vite. Tate Britain. Available at: https://topimpressionists.com/no/art/max-ernst-av-dette-skal-ingen-vite-6WHKQL-no/

    Se nærmere på

    Av dette skal ingen vite — Max Ernst

    Se nærmere etter

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Hvor mange ansikter kan du finne? ____ (vår katalog teller 2 — er du enig?)
    4. Vår katalog klassifiserer dette verket under: surrealism, dreamlike, celestial. Er du enig? Hva ville du lagt til, eller fjernet?
    5. Se tilbake på Elefant Celebes (1921), tidligere i denne guiden. Nevn to ting det har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk informasjonen fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.

    Kunstquiz

    Av dette skal ingen vite — Max Ernst

    Hvor godt kjenner du dette kunstverket?

    Marker ett svar for hvert av de 5 spørsmålene nedenfor. Hvert spørsmål har nøyaktig ett riktig svar.

    1. 1. Hva er hovedtemaet i maleriet "Of This Men Shall Know Nothing"?

      • A En realistisk skildring av en by
      • B Drømmeaktige bilder og symbolske elementer
      • C Et portrett av Max Ernst selv
    2. 2. Hvilken fargepalett benyttet Max Ernst i dette maleriet?

      • A Lyse og vibrerende farger
      • B Mørke toner med kontraster av blått
      • C Primært røde og gule nyanser
    3. 3. Hvilken kunstner påvirket Ernsts arbeid i denne perioden, ifølge beskrivelsen?

      • A Vincent van Gogh
      • B Giorgio de Chirico
      • C Pablo Picasso
    4. 4. Hva symboliserer de flytende figurene i maleriet, ifølge tolkningen?

      • A Konkrete mennesker som er fanget
      • B Drømmer, aspirasjoner eller det underbevisste sinn
      • C En gruppe soldater i krig
    5. 5. Hvordan beskrives komposisjonen av maleriet?

      • A Tilfeldig og ubalansert
      • B Intrikat og balansert, med vertikale linjer
      • C Enkel og minimalistisk

    Min poengsum: ____ av 5

    Fasit — til læreren

    Dette starter en ny side i utskriften, slik at den enkelt kan utelates fra kopiene.

    1A · 2A · 3A · 4A · 5A

    Kontroller alle svar mot katalogoppføringen for dette maleriet

    Spørsmål og svar

    Tillater opphavsretten til "Av dette skal ingen vite" av Max Ernst reproduksjoner?

    "Av dette skal ingen vite" av Max Ernst, som er en del av samlingen til Tate Britain, er fortsatt beskyttet av opphavsretten. Denne statusen avgjør om det er tillatt å lage reproduksjoner av bildet.

    Er fargene i "Av dette skal ingen vite" sterke eller dempede?

    Fargene i "Av dette skal ingen vite" har en metning på Dempet og en intensitet på Harmonisk balansert.

    Hva slags verk er "Av dette skal ingen vite"?

    I katalogen er "Av dette skal ingen vite" av Max Ernst klassifisert som Veggkunst. Kategorien bidrar til å finne lignende verk.