Papirformat

Veiledning for studentkunst

Oppstandelsen

Navn Klasse Dato

Rembrandt Van Rijn, Oppstandelsen (1635), Alte Pinakothek. Fri for opphavsrett. Se dette lerretet under bevegelig lys: tegningen, den sanne fargen under fernissen, det rene pigmentet

Fakta om verket

Kunstner
Rembrandt Van Rijn topimpressionists.com/no/artists/rembrandt-van-rijn_no/
Kunstnerens levetid
1606 – 1669
Malt
1635
Medium
Oljemaling
Opprinnelig størrelse
9 x 67 cm
Bevegelse
Barokk Dramatic, theatrical pictures using deep shadow and strong diagonals to pull you into the action.
Periode
Tidlig moderne tid
Arrangert på
Alte Pinakothek topimpressionists.com/no/museums/alte-pinakothek-munchen_no/
Artistic style
Realistisk
Influences
Caravaggio
Notable elements or techniques
Dramatisk chiaroscuro, mesterlig bruk av lys og skygge
Subject or theme
Religiøs ikonografi

I sammenheng med

Oppstandelsen — Rembrandt Van Rijn

Dimensjoner

Originalen måler 9 × 67 cm (høyde × bredde), vist her ved siden av en voksen person med gjennomsnittlig høyde.

Når ble dette malt?

  1. 1600
  2. 1610
  3. 1620
  4. 1630
  5. 1640
  6. 1650
  7. 1660

Rad over: årene. Rad under: kunstnerens alder ved starten og slutten av hvert tidsrom — 0 ved fødsel, 63 ved død.

Malt da kunstneren var 29. Kunstneren ble 63 år gammel. 201 av de 597 daterte verkene av denne kunstneren i vår katalog ble laget tidligere.

Skyggelagt: livsløpet til Rembrandt Van Rijn (1606–1669) ▲ dette verket, 1635 hvert daterte maleri, tiår for tiår

Tidlige verk: frem til 1633 Hovedvirksomhetsår: 1633–1654 Senere verk: fra 1654

Disse tre periodene deler verkene i denne katalogen inn i et første kvartal, en midtre halvdel og et siste kvartal. De utgjør ikke kunstnerens komplette produksjon: en tynn periode kan være et hull i dokumentasjonen snarere enn en rolig periode. De samme årene med kunstnerens liv lagt langs dem

Lignende verk

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: topimpressionists.com/no/art/similar/rembrandt-van-rijn-oppstandelsen-d4d4eb-no/

Fargepalett

Målt ut fra bilde

    Hovedfarge

    Kinnakridon-magenta #7c6548

    Lagret palett

    • #7C6548
    • #201F1A
    • #3F372D
    • #B8A074

    Disse fargene i kunstnerens komplette palett Finn andre malerier etter farge

    Palett
    Jordnær Den dominerende fargefamilien i bildet.
    Navn på hovedfarge
    Kinnakridon-magenta
    Metning
    Monokromatisk Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Mild Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Sterk fargeharmoni Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Dype skygger Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Dempet Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Hvor i verden blir dette maleriet sett?

    • under 1%
    • 1–3%
    • 3–8%
    • 8–20%
    • 20% og mer
    Dette maleriet alene har for få registrerte besøkende til å kartlegge, så platen viser alle verk av Rembrandt Van Rijn i løpet av de siste tolv månedene — 84 land totalt. Hvor disse tallene kommer fra

    De ti ledende landene

    1. 1 China 36.1%
    2. 2 Spain 9.6%
    3. 3 United States of America 7.6%
    4. 4 Italy 7.0%
    5. 5 France 6.5%
    6. 6 Singapore 6.0%
    7. 7 Hong Kong 5.4%
    8. 8 Germany 2.7%
    9. 9 Mexico 2.1%
    10. 10 Brazil 1.6%
    11. · 74 andre land 15.4%

    Finn de tre mørkeste landene på kartet. Ligger museet som oppbevarer dette maleriet i noen av dem? Skriv ned én grunn til at folk langt unna kan ønske å se det.

    De 20 mest viste verkene av Rembrandt Van Rijn

    1. 1 Rembrandt van Rijn, 1642 13.2%
    2. 2 Den anatomiske forelesningen av Dr. Nicolaes Tulp [1632], 1632 4.3%
    3. 3 Den Forvillelsens Søns Tilbakekomst, 1660 3.5%
    4. 4 The Return of the Prodigal Son - Rembrandt, 2026 3.1%
    5. 5 Return of the Prodigal Son, 1662 1.9%
    6. 6 Den jødiske bruden 1.7%
    7. 7 The Return of the Prodigal Son - Rembrandt van Rijn, 2026 1.5%
    8. 8 Selvportrett med to sirkler, 1665 1.0%
    9. 9 Filosof i Meditasjon, 1632 0.8%
    10. 10 Filosof i Meditasjon, 1632 0.8%
    11. 11 En kvinne med et lite barn i hennes fang, 1635 0.8%
    12. 12 Festen til Belshazzar, 1635 0.7%
    13. 13 Aristoteles som betrakter en byste av Homer 0.6%
    14. 14 Rembrandt van Rijn 128 x 168 cm Pieter Lastman, Adriaen Collaert Oil on canvas Barokk Dynamisk, detaljert realisme, tenebrism Bibelsk scene – Jesus roer stormen på Galedølen Kristus i Stormen på Galedølen 1633, 1633 0.6%
    15. 15 «Ung Kvinnlig i Sengen» (også kjent som «Sarah Ventende Tobias») er et mesterverk av Rembrandt van Rijn, hvor lys og skygge brukes på en måte som virkelig fanger essensen av menneskelig følelse og psykologisk dybde. Maleriet ble skapt i 1647 og befinner s, 1647 0.5%
    16. 16 Deposition from the Cross, 1634 0.5%
    17. 17 The Supper at Emmaus 0.4%
    18. 18 Supper at Emmaus, 1648 0.4%
    19. 19 Bibelsk Scene 0.4%
    20. 169 Oppstandelsen, 1635 dette maleriet 0.1%

    Sammen utgjør disse verkene 36.8% av all oppmerksomheten som denne kunstnerens malerier har mottatt i løpet av de siste tolv månedene. Katalogen inneholder 1041 verk av denne kunstneren, hvorav 845 ble sett på minst én gang. Dette maleriet rangerer som nummer 169 av dem, med 0.1% av denne oppmerksomheten. Det samme gjelder, måned for måned

    Søylene måler oppmerksomhet, ikke kvalitet. Velg verket øverst og dette: nevn én ting som kan gjøre et maleri berømt utover hvor godt det er malt.

    Om dette kunstverket

    Oppstandelsen — Rembrandt Van Rijn

    En guddommelig glød: Lysets triumf i Rembrandts Oppstandelse

    I den dype stillheten fra den nederlandske barokken er det få bilder som fanger essensen av åndelig transcendens like kraftfullt som Rembrandt van Rijns «Oppstandelsen». Dette mesterverket, fullført i 1635, fungerer som et pustløst vindu inn i det syttende århundrets sjel – en periode der grensene mellom det jordiske og det guddommelige ble utforsket gjennom lysets dramatiske linse. Maleriet skildrer ikke bare en bibelsk hendelse; det orkestrerer en sanselig opplevelse av håp. Idet Jesus Kristus trer frem fra dødens skygger, blir hans skikkelse episenteret i et himmelsk fenomen, omgitt av en hærskare av engler som ser ut til å stige mot himmelen. Dette er ikke et statisk portrett av seier, men et dynamisk, levende øyeblikk av metamorfose, hvor dødelighetens tunge vekt løftes av en eterisk, gyllen glød.

    Rembrandts tekniske mesterskap er mest fremtredende i hans uovertrufne bruk av chiaroscuro—det bevisste og dramatiske samspillet mellom dype, fløyelsmyke skygger og gjennomtrengende høylys. Gjennom denne teknikken meisler han figurene ut av mørket, noe som gir dem en merkbar, tredimensjonal tilstedeværelse som krever betrakterens oppmerksomhet. Hans bruk av tykk impasto tilfører et lag av fysisk tekstur til lerretet; selve malingen blir en del av fortellingen ved å fange lyset og skape en følelse av bevegelse i stoffets folder og den strålende huden til de guddommelige skikkelsene. Denne taktile kvaliteten sørger for at maleriet føles mindre som et flatt bilde og mer som et vindu inn i et levende, pustende mirakel.

    Historisk gjenklang og symbolsk dybde

    Å skue inn i «Oppstandelsen» er å være vitne til skjæringspunktet mellom personlig kamp og religiøs glød. Verket ble malt under et avgjørende øyeblikk i Rembrandts tidlige karriere i Amsterdam, og reflekterer det bredere åndelige klimaet i Den nederlandske republikk—en tid preget av reformasjonens oppvåkning og humanistisk utforskning. Det finnes en dyp emosjonell gjenklang i måten Rembrandt fanger overgangen fra gravens mørke til det evige livets lys. Komposisjonen er møysommelig lagdelt med symbolikk; Kristi utstrakte armer fungerer som en universell gest for forløsning og en invitasjon til nåde, mens de stigende englene fungerer som budbringere av en ny æra. Figurenes enorme skala, hvor noen presser seg mot betrakteren mens andre trekker seg tilbake i den uendelige avstanden, skaper en følelse av enorm dybde som drar observatøren helt inn i miraklets hjerte.

    For den kresne samler eller interiørarkitekt tilbyr denne reproduksjonen mer enn bare et dekorativt element; den utgjør et brennpunkt med dyp intellektuell og emosjonell tyngde. Enten det plasseres i et storslått galleri, et stille arbeidsværelse eller et sofistikert oppholdsrom, krever maleriets dramatiske lyssetting og rike teksturer respekt og inviterer til kontemplasjon. Det er et kunstverk som taler til menneskets tidløse ønske om fornyelse og troens vedvarende kraft. Å eie et verk av denne kaliberen gjør det mulig å bringe den transformative energien fra den nederlandske gullalderen inn i en moderne setting, og forvandle ethvert rom til et fristed for kunstnerisk inspirasjon og historisk storhet.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    Rembrandt Van Rijn

    Født i Leiden, Nederland

    Et liv opplyst: Verdenen til Rembrandt van Rijn

    Rembrandt Harmenszoon van Rijn, et navn som er synonymt med den nederlandske gullalderen og mesterskapet innen lys og skygge, ble født i Leiden, Nederland, den 15. juli 1606. Hans ankomst sammenfalt med en periode med uovertruffen velstand og kunstnerisk blomstring for den unge republikken, et klima som skulle forme hans liv og arbeid på dypgående vis. Som sønn av en møller, Harmen Gerritszoon van Rijn, og Neeltgen Willemsdochter van Zuytbrouck, fra en familie av bakere, mottok Rembrandt utdannelse ved Latin School i Leiden. Dette ga ham et grunnlag i klassisk læring som senere skulle informere hans kunstneriske fortellinger på subtilt vis. Hans tidlige kunstneriske tilbøyeligheter ledet til lærlingeplasser – først hos Jacob van Swanenburg i Leiden rundt 1620, og deretter, avgjørende, en seks måneders studieperiode under Pieter Lastman i Amsterdam fra 1624. Det var Lastmans dramatiske bruk av lys og skygge, hans dynamiske komposisjoner fylt med historiske og bibelske scener, som tente en gnist hos den unge Rembrandt og satte ham på en vei mot kunstnerisk innovasjon. Ved retur til Leiden etablerte han et atelier sammen med kunstnerkollegaen Jan Lievens, noe som markerte begynnelsen på en ekstraordinær karriere.

    Fra anerkjennelse i Leiden til Amsterdams favn

    Rembrandt oppnådde raskt anerkjennelse i sin hjemby for sine historiemalerier og portretter, der han utviste et tidlig talent for å fange både fysisk likhet og psykologisk dybde. Et vendepunkt kom i 1629 med beskyttelse fra Constantijn Huygens, en poet og diplomat ved hoffet i Haag. Denne forbindelsen sikret oppdrag som hevet Rembrandts profil og åpnet dører for et bredere publikum. I lag 1631 tok han den skjellsettende beslutningen om å flytte til Amsterdam, et yrende kommersielt og kulturelt sentrum. Her var hans ferdigheter som portrettmaler umiddelbart etterspurt, noe som tiltrakk velstående klienter som ønsket å få sine ansikter foreviget av den fremvoksende stjernen. Året 1634 markerte nok et viktig vendepunkt med hans ekteskap med Saskia van Uylenburgh, datter av en fremtredende jurist og borgermester. Denne foreningen brakte ikke bare personlig lykke, men ga også Rembrandt sosial innflytelse og en innledende økonomisk stabilitet som gjorde det mulig for ham å utvide atelieret og ta på seg mer ambisiøse prosjekter. Likevel ble frøene til fremtidige sorger sådd i denne suksessperioden; Saskias tidlige død i 1642 skulle kaste en lang skygge over Rembrandts liv.

    Mesterens utvikling: Stil og teknikk

    Rembrandts kunstneriske reise var preget av uopphørlig eksperimentering og dyp evolusjon. Han beveget seg bort fra den rådende vektleggingen av idealiserte former, og omfavnet i stedet realisme og emosjonelt uttrykk i sine skildringer. Hans tidlige periode, omtrent fra 1625 til 1635, var preget av nitid detaljrikdom og en tydelig påvirkning fra Lastmans dramatiske stil. Det var imidlertid i hans modne periode, som strakte seg fra 1630-tallet til 1650-tallet, at Rembrandt virkelig fant sin egen stemme. Denne epoken var vitne til den mesterlige utviklingen av chiaroscuro – det dramatisende samspillet mellom lys og skygge – som ble et definerende kjennetegn ved hans arbeid. Han avbildet ikke bare lys; han brukte det til å forme volum, skape atmosfære og avdekke sine subjekters indre liv. Penselstrøkene hans gjennomgikk også en forvandling, de ble løsere og mer uttrykksfulle, og formidlet tekstur, følelse og en følelse av umiddelbarhet. De senere årene, fra 1650-tallet frem til hans død i 1669, så en retur til en mer dempet palett og et fokus på intime portretter og bibelske scener som reflekterte personlige kamper og åndelig ettertanke. Disse verkene er preget av en dyp følelse av introspeksjon og en vilje til å konfrontere menneskelig eksistens' kompleksitet.

    Landemerker i kunsten og en evig arv

    Rembrandts produksjon er fylt med mesterverk som fortsetter å trollbinde publikum århundrer senere. Dr. Nicolaes Tulps anatomitime (1632), et banebrytende gruppeportrett, viste ikke bare hans tekniske ferdigheter, men demonstrerte også en innovativ tilnærming til fremstillingen av menneskelig anatomi og personlighet. Belshazzars gilde (1635) står som et testament til hans mestring av lys, skygge og komposisjon, og bringer det bibelske narrativet til live med dramatisk intensitet. Kanskje hans mest berømte verk, Nattevakten (1642), offisielt titulert Militivkompani i Distrikt II under kommando av kaptein Frans Banninck Cocq, redefinerte sjangeren gruppeportrett med sin dynamiske komposisjon og innovative bruk av lys. Utover disse storslåtte verkene tilbyr Rembrandts omtrent 40 selvportretter en unik visuell dokumentasjon av hans aldringsprosess og kunstneriske visjon, noe som gir et uovertrent innblikk i et geni sin psyke. Han revolusjonerte også etsningen og løftet den til en finere kunstform gjennom sin mesterlige kontroll over linje og tone. Hans innflytelse strakte seg langt utover hans egen tid og påvirket generasjoner av kunstnere med sine innovative teknikker og dype psykologiske innsikt. Til tross for personlige tragedier – inkludert tapet av Saskia og økonomiske vanskeligheter som førte til konkurs i 1656 – besto Rembrandts rykte. Han forblir en hjørnestein i nederlandsk kunst og et universelt symbol på kunstnerisk geni, hvis verk fortsetter å resonnere med betraktere på et dypt emosjonelt plan.

    Et speil av gullalderen

    Rembrandts arbeid er uadskillelig knyttet til ånden i den nederlandske gullalderen – en epoke definert av økonomisk velstand, intellektuell blomstring og uovertruffen kunstnerisk innovasjon. Han fanget essensen av denne perioden gjennom sine portretter av dens borgere, sine dramatiske bibelske scener som ga gjenklang hos et dypt religiøst publikum, og sin utforskning av universelle menneskelige følelser. Hans livshistorie – en fengslende fortelling om suksess, motgang og urokkelig hengivenhet til sitt håndverk – har gjort ham til en fascinerende skikkelse i kunsthistorien. Han dokumenterte ikke bare verden rundt seg; han tolket den gjennom linsen av sine egne erfaringer og innsikter. Rembrandts innvirkning på etterfølgende generasjoner av kunstnere er umålelig, og har inspirert utallige malere, grafikere og tegnere til å utforske kraften i lys, skygge og psykologisk realisme. Hans arv lever videre i museer og private samlinger over hele verden, og sikrer at hans mesterverk vil fortsette å inspirere og bevege publikum i århundrene som kommer.

    Museum

    Alte Pinakothek

    Utstilt på München, Tyskland

    A Sanctuary of Renaissance Light: Exploring the Alte Pinakothek

    Nestled within Munich’s Kunstareal – a vibrant heart pulsing with artistic legacy – lies the Alte Pinakothek, more than just a museum; it's a meticulously curated journey through the soul of European painting. Established in 1836 by King Ludwig I, this architectural marvel wasn’t conceived as a mere repository for masterpieces, but rather as a deliberate counterpoint to the Gothic Revival style, an assertion of Neoclassical grandeur and intellectual clarity. The Alte Pinakothek stands as a singular monument to the Renaissance and Baroque eras, inviting visitors into a world where light, color, and human emotion converge in breathtaking harmony. Its imposing façade, designed by Leo von Klenze, immediately establishes a sense of solemnity and importance – a deliberate statement against the romantic excesses of its time, while the building’s interior whispers tales of artistic patronage and scholarly devotion.

    Treasures Within: Highlights of the Collection

    Within the Alte Pinakothek’s walls reside masterpieces that have captivated audiences for centuries. Albrecht Dürer’s self-portraits are particularly compelling – not merely portraits but profound studies in psychological depth and masterful draughtsmanship, revealing a keen understanding of human nature through meticulous detail. Rembrandt van Rijn's luminous landscapes, imbued with the dramatic chiaroscuro technique, transport viewers to evocative scenes bathed in light and shadow, capturing the fleeting beauty of nature and the drama of human experience. Sir Peter Paul Rubens’ works are also prominent, including his dynamic “Lion Hunt,” a testament to his mastery of color and composition – a vibrant explosion of energy and movement that embodies the exuberance of the Baroque period. Consider, too, Hendrick Terbrugghen's dramatic compositions, heavily influenced by Caravaggio, creating scenes of intense emotion and psychological depth. Bernhard Strigel’s portraits, characterized by their luminous color and detailed likenesses, offer intimate glimpses into the lives of Bavarian nobility. The collection also includes works by Jan Brueghel the Elder, Raphael, Titian, and Frans Hals, each contributing to the museum’s comprehensive survey of European painting. A standout example is Rubens' ‘Landscape with a Rainbow,’ a breathtaking depiction of nature’s power and beauty, showcasing his signature use of vibrant color and dynamic composition. And don’t miss Rembrandt’s poignant self-portraits – intimate studies that reveal not just the artist’s physical likeness but also his inner thoughts and emotions. These are just a few glimpses into the vast wealth of artistic treasures housed within the Alte Pinakothek, each piece telling its own unique story.

    Architectural Grandeur: A Reflection of Artistic Vision

    The Alte Pinakothek’s architecture is inextricably linked to its collection. The building itself, completed in 1836, embodies Ludwig I's ambition for grandeur and his commitment to elevating Bavarian culture. Designed by Leo von Klenze, the Neoclassical style reflects a deliberate rejection of the Gothic Revival that dominated much of European architecture at the time. The soaring halls, high ceilings, and meticulously crafted interiors create an atmosphere of reverence and contemplation – a space designed to showcase art in its most dignified form. Notably, the Alte Pinakothek was one of the first museums to incorporate skylights into its design, flooding the galleries with natural light – a revolutionary concept at the time. This deliberate choice not only enhanced the beauty of the paintings but also symbolized the museum’s commitment to transparency and intellectual enlightenment. The building's robust construction, utilizing thick masonry walls and a sophisticated ventilation system, ensured the preservation of the artworks for generations come. The Alte Pinakothek is more than just a beautiful building; it’s a testament to the power of architecture to enhance and elevate artistic experience.

    A Living Legacy: Unique Appeal

    The Alte Pinakothek’s enduring fascination stems from its singular focus on the Renaissance and Baroque eras, presenting an unparalleled opportunity for connoisseurs and scholars alike. Its meticulously preserved collection allows visitors to immerse themselves in the artistic spirit of two pivotal periods—a rare glimpse into the intellectual and aesthetic ideals that shaped Western civilization. Visiting this museum isn't merely observing art; it’s participating in a living dialogue with history, fostering appreciation for beauty, innovation, and the profound human impulse to express oneself creatively. The museum continues to evolve, embracing new technologies and innovative approaches to engage visitors of all ages and backgrounds.

    Useful Links

    Alte Pinakothek

    Alte Pinakothek - Bayerische Staatsgemäldesammlungen

    Alte Pinakothek - Wikipedia

    Her kan du lese mer

    Finn denne på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for Oppstandelsen

    topimpressionists.com/no/art/download/rembrandt-van-rijn-oppstandelsen-d4d4eb-no/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Rijn, Rembrandt Van. Oppstandelsen. 1635, Alte Pinakothek. https://topimpressionists.com/no/art/rembrandt-van-rijn-oppstandelsen-d4d4eb-no/
    APA
    Rijn, Rembrandt Van (1635). Oppstandelsen [Painting]. Alte Pinakothek. https://topimpressionists.com/no/art/rembrandt-van-rijn-oppstandelsen-d4d4eb-no/
    Chicago
    Rembrandt Van Rijn. Oppstandelsen. 1635. Alte Pinakothek. https://topimpressionists.com/no/art/rembrandt-van-rijn-oppstandelsen-d4d4eb-no/
    Harvard
    Rijn, Rembrandt Van (1635) Oppstandelsen. Alte Pinakothek. Available at: https://topimpressionists.com/no/art/rembrandt-van-rijn-oppstandelsen-d4d4eb-no/

    Se nærmere etter

    Oppstandelsen — Rembrandt Van Rijn

    Se nærmere på detaljene

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Vår katalog klassifiserer dette verket under: religiøs ikonografi, oppstandelsessymbolikk, guddommelig nærvær. Er du enig? Hva ville du lagt til, eller fjernet?
    4. Se tilbake på Rembrandt van Rijn (1642), tidligere i denne guiden. Nevn to ting det har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.
    5. Barokk: Dramatic, theatrical pictures using deep shadow and strong diagonals to pull you into the action. Hvor kan du se dette i dette verket?

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk informasjonen fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.

    Kunstquiz

    Oppstandelsen — Rembrandt Van Rijn

    Hvor godt kjenner du dette kunstverket?

    Marker ett svar for hvert av de 5 spørsmålene nedenfor. Hvert spørsmål har nøyaktig ett riktig svar.

    1. 1. Hva er det primære motivet i Rembrandts «Oppstandelsen»?

      • A En fremstilling av et bibelsk gjestebud.
      • B Et portrett av en velstående adelsmann.
      • C Oppstandelsen til Jesus Kristus.
    2. 2. Omtrent når ble «Oppstandelsen» malt?

      • A 1504
      • B 1635
      • C 1789
    3. 3. Hvor mange figurer er synlige i maleriet, inkludert Jesus og engler?

      • A 5
      • B 10
      • C 13
    4. 4. Hvilken kunstnerisk teknikk er Rembrandt kjent for å bruke fremtredende i «Oppstandelsen»?

      • A Impasto – påføring av tykke lag med maling.
      • B Sfumato – blanding av farger for å skape myke overganger.
      • C Perspektiv – skaping av en realistisk illusjon av dybde.
    5. 5. Hvilken følelse formidler maleriet?

      • A Sorg og fortvilelse
      • B Glede og håp
      • C Nøytralitet

    Min poengsum: ____ av 5

    Fasit — til læreren

    Dette starter en ny side i utskriften, slik at den enkelt kan utelates fra kopiene.

    1C · 2B · 3C · 4B · 5A

    Kontroller alle svar mot katalogoppføringen for dette maleriet

    Spørsmål og svar

    Hva er "Oppstandelsen" laget med, og i hvilken stil?

    "Oppstandelsen" er utført i Oljemaling, i Barokk-stil.

    Hvem er kunstneren bak "Oppstandelsen"?

    "Oppstandelsen" ble skapt av Rembrandt Van Rijn. Informasjonen på denne siden beskriver Rembrandt Van Rijn sitt originale verk.

    Hvor kan jeg se originalen av "Oppstandelsen" av Rembrandt Van Rijn?

    Originalen av "Oppstandelsen" av Rembrandt Van Rijn oppbevares i Alte Pinakothek, München, Tyskland. En reproduksjon gjør det mulig å stille ut verket i eget hjem.