Arkitekten og byplanleggeren
Daniel Burnham var en fremstående amerikansk arkitekt og byplanlegger som satte dype spor i det urbane landskapet. Som en ivrig forkjemper for Beaux-Arts-bevegelsen, ble han anerkjent som en mektig og suksessfull aktør innen den amerikanske arkitektstanden. Hans imponerende karriere omfattet avgjørende roller i utformingen av masterplaner for en rekke storbyer; fra den banebrytende planen for Chicago til omfattende byplanlegging i Manila, Baguio og hjertet av Washington, D.C. Et av hans mest lysende øyeblikk var rollen som direktør for arbeidet under verdensutstillingen i 1892–93, et storslått arrangement som i ettertid har blitt omtalt med det poetiske navnet "The White City".
Burnhams arkitektoniske virke var preget av en enorm bredde, og spente over alt fra monumentale skyskrapere og kompleks byplanlegging til betydningsfulle kommersielle byggverk. Hans visjonære design manifesterte seg i flere ikoniske bygninger, som for eksempel:
Profesjonell arv og bidrag
Gjennom et langt og produktivt virke var Burnham involvert i en rekke prestisjetunge prosjekter og oppdrag. Han var medlem og den aller første lederen for United States Commission of Fine Arts, noe som understreket hans betydning for nasjonens estetiske retning. Hans arkitektoniske språk var ofte forankret i klassiske stiler, og han var en fremtredende talsmann for gjenopplivingen av ny-klassisk arkitektur. Da han gikk bort, ble hans firma, D.H. Burnham & Company, ansett som verdens største arkitektkontor.
Blant hans mest bemerkelsesverdige oppdrag finner vi:
