Velg en stemning og rommet svarer – lyset kjøles eller varmes opp, luften endrer tempo, og kun verkene som bærer den følelsen trer frem fra mørket. Alt annet viker tilbake i skyggen.
Andrew Ian Ross: Britpops arkitekt og en stille observatør Andrew Ian Ross (1956-2022) er kanskje et navn som ikke umiddelbart vekker samme gjenkjennelse som Damon Albarn eller Graham Coxon, men han står likevel som en sentral skikkelse i den livlige eksplosjonen som var Britpop. Han ble født i London, og selv om han ikke var musiker selv, fungerte han som en klok og lavmælt innflytelsesrik musikkbransje-leder – en portvakt som formet
lyden av en hel generasjon. Hans karriere, som strakte seg fra ydmyke begynnelser i platebutikker til ledelsen av Food Records, ble uadskillelig knyttet til fremgangen til Blur og andre band som definerte den britiske musikkscenen på midten av 1990-tallet. Ross’ ettermæle handler ikke om en prangende tilstedeværelse på scenen, men snarere om en kresen smak, strategisk visjon og en dyp forståelse for det fremvoksende indie-rock-landskap…