Joshua Reynolds

Tidlig liv, familie og utdanning

Sir Joshua Reynolds ble født den 16. juli 1723 i Plympton, Devon. Han vokste opp som den tredje sønnen til Reverend Samuel Reynolds, som var rektor ved Plympton Free Grammar School. Hjemmet var preget av lærdom og intellektuell utforskning, et miljø som formet den unge guttens tidlige år i den fredelige byen. Hans søster, Mary Palmer, var også en lærd kvinne, kjent for sitt verk Devonshire Dialogue. Dette familiære miljøet la et fundament av dannelse og refleksjon som skulle følge ham gjennom hele hans profesjonelle virke.

Veien mot kunsten ble stadig tydeligere etter hvert som han vokste til, og ledet ham bort fra det lærde livet hans far kanskje hadde sett for seg. I 1740 flyttet han til London for å påbegynne et læretid under portrettmaleren Thomas Hudson. Denne formative perioden med opplæring varte frem til 1743. Det var et betydelig prosjekt som krevde økonomisk støtte for å sikre ham en plass i et profesjonelt atelier. Hans søster Mary bidro med 60 pund for å dekke kostnadene ved hans læretid, en gest som gjorde det mulig for ham å fokusere fullt og helt på å mestre håndverkets tekniske krav i den yrende storbyen.

Reiser og den storslåtte stilen

Mellom 1750 og 1752 la Sir Joshua Reynolds ut på en reise til Italia. Denne studietiden ga ham muligheten til å fordype seg i de gamle mesternes verk, hvor han absorberte teknikkene og komposisjonene som skulle komme til å definere hans senere karriere. Han vendte tilbake til England med en klar visjon for hvordan britisk kunst kunne bevege seg forbi det rent avbildende. Han begynte å fremme en metode kjent som 'Grand Style' – en malerisk tilnærming som søkte å foredle virkeligheten. I stedet for å registrere hver minste ufullkommenhet, fokuserte han på en idealisering av det uperfekte, i en søken etter å fange en følelse av ynde og verdighet hos sine motiver.

Denne tilnærmingen var en del av en større ambisjon om å etablere historiemaleriets overlegenhet. Sir Joshua Reynolds mente at kunsten burde strekke seg etter noe høyere enn det hverdagslige, og han benyttet ofte den 'Grand Manner' for å gi sine portretter en følelse av tyngde og betydning. Han ønsket at maleriene hans skulle formidle mer enn bare et ansikt; han ville at de skulle kommunisere karakter og sosial status gjennom et mer raffinert og klassisk blikk. Dette tankesettet bidro til å endre hvordan man i det britiske samfunnet betraktet formålet med et portrett.

• Kitty Fisher as Cleopatra Dissolving the Pearl
• The Infant Hercules Strangling the Serpents

Lederskap ved Det kongelige akademi

Innen 1768 var det britiske kunstlandskapet modent for en formell struktur, og Sir Joshua Reynolds sto i sentrum for denne skapelsesprosessen. Han ble et av grunnleggerne av Det kongelige kunstakademi, en institusjon utformet for å gi kunstnerisk talent i England et hjem og en plattform. Hans innflytelse innad i akademiet ble endelig sementert da han ble valgt til dets aller første president. Dette var et embete preget av et enormt ansvar, en posisjon han besa helt frem til sin død, og hans lederskap bidro til å etablere akademiet som en sentral bærebjelke for den profesjonelle anerkjennelsen av kunstnere.

Hans hengivenhet til den neste generasjonen malere kom tydeligst til uttrykk gjennom hans årlige Discourses. Dette var foredrag holdt for akademiets studenter, hvor han delte sine dypeste tanker om kunstteori og betydningen av tradisjon. Han benyttet disse øyeblikkene til å veilede sine elever, og oppfordret dem til å studere naturen inngående og mestre sine tekniske ferdigheter. Gjennom denne pedagogiske arven var han med på å forme retningen for britisk kunstutdanning i mange år fremover.

Hans personlige status i samfunnet vokste i takt med hans profesjonelle bragder. I 1769 ble han slått til ridder av kong George III, en gest som reflekterte den høye aktelsen han nøt hos kronen. Denne anerkjennelsen førte ham inn i de øverste sirkler av det britiske samfunnslivet, noe som ytterligere befstet hans posisjon som en av sin tids mest fremtredende skikkelser.

Fremragende portrettkunst og oppdrag

Som en ledende portrettmaler i det 18. århundre, innehadde Sir Joshua Reynolds en sentral posisjon i det sosiale vevet i opplysningstidens Storbritannia. Hans atelier ble et møtepunkt for tidens mest innflytelsesrike skikkelser, fra militære helter til medlemmer av aristokratiet. Han besatt et helt spesielt talent for å se forbi det enkle likhetstrekket, for å i stedet avdekke karakteren og den sosiale statusen til dem som satt modell for ham. Denne evnen til å oversette et menneskes posisjon til et visuelt bilde, gjorde ham til det foretrukne valget for dem som søkte å definere sin plass i et samfunn i rask endring.

Hans profesjonelle anseelse nådde et høydepunkt da han ble slått til ridder av kong George III i 1769. Denne anerkjennelsen gjenspeilet hans innflytelse, ikke bare som maler, men som en skikkelse som representerte det britiske kunstlivet. Hans oppdrag krevde ofte en hårfin balanse mellom individets faktiske utseende og de verdighetskravene hans mæcener hadde. Enten han skildret en lærds stille intensitet eller en adelsmanns kommanderende nærvær, bidro hans verk til å forme hvordan offentligheten oppfattet datidens ledere.

• Kitty Fisher as Cleopatra Dissolving the Pearl
• The 4th Duke of Queensberry as Earl of March
• Mrs. John Weyland and Her Son John
• The Ladies Waldegrave
• Portrait of a Lady in White

Arv og kunstnerisk innflytelse

Innflytelsen Sir Joshua Reynolds hadde på retningen til britisk kunst, var intet mindre enn dyptgående. Han ble ofte omtalt som mesteren som revolusjonerte britisk kunst, en tittel han fortjente gjennom sin evne til å endre en hel nasjons syn på sine egne malere. Ved å kjempe for historiemaleriets overlegenhet og den såkalte Grand Manner, flyttet han fokus i portrettkunsten bort fra den enkle likheten og mot en mer verdig og intellektuell fremstilling av sine motiver. Dette skiftet bidro til å transformere kunstnernes sosiale status i det georgianske England; de beveget seg fra å være betraktet som rene håndverkere til å bli respekterte fagfolk innen datidens intellektuelle kretser.

Hans innflytelse strakte seg langt utover hans egen levetid, og formet både opplæringen og visjonen til påfølgende generasjoner av kunstnere. Gjennom sitt lederskap og sine nedskrevne avhandlinger, etablerte han et rammeverk for kunstnerisk utdanning som ville bestå i mange år. Hans tilstedeværelse i kunstverdenen bidro til å definere en distinkt nasjonal stil, noe som sikret at malerne som fulgte i hans fotspor, hadde en klar standard for ekspertise å strebe etter. Hans verk forblir sentrale i studiet av denne epoken, og er bevart i betydningsfulle samlinger som National Gallery og National Portrait Gallery Collection.

• Kitty Fisher as Cleopatra Dissolving the Pearl
• The Ladies Waldegrave
• Self-Portrait