Av alle Wilhelm Freddies malerier er Venetian Portrait (1943) det mest kjente; det henger i Statens Museum for Kunst, København. Like bak følger Portrait of Richard Wagner (1961) og The Birth of the Shadow (1950). Blant de 15 verkene av Wilhelm Freddie i vår katalog, er disse 15 de mest kjente, hver vist med dato, museum og historie.
Rangert etter vår popularitetsscore, som kombinerer søk, besøk og bestillinger for hvert verk. Oppdatert October 2026.
A profile emerges from a dark, textured void. The woman’s neck curves with a pale, elegant grace, catching a light that seems to descend from an unseen upper left. Her skin holds the warmth of cream and soft pink, yet the familiar lines of a human face begin to dissolve. Where features should be certain, organic textures take hold. Moss-like growths and floral elements creep across her visage, blurring the…
In Portrait of Richard Wagner by William Fowler, a dark, moody background swallows the space, creating a heavy silence. On the right side, the profile of a human head emerges from the shadows. This figure is not a mere likeness but a site of collision. Several curved, salmon-colored wooden clothes hangers are overlaid across the face, their smooth arcs cutting through the darkness. These physical objects cast subtle shadows, anchoring…
In "The Birth of the Shadow" by Wilhelm Freddie, the canvas rejects a single point of view. The composition is deconstructed, presenting a non-linear arrangement of abstract and semi-figurative forms. A white pyramidal structure occupies the upper right, its sharp edges cutting through the space. Below, a blue leg is held aloft, suspended in a shallow, ambiguous void. These disjointed elements float against a warm, monochromatic terracotta background that lacks…
In this 1951 oil painting, the boundaries between the human figure and geometric abstraction dissolve within an oval frame. The composition centers on a pair of interlocking, humanoid forms that merge into a single, structural unit. This fusion suggests a state of profound unity or perhaps a fragmented dissolution of the self. The palette is restrained, relying on earthy tones of ochre, beige, and tan, punctuated by sharp, deliberate accents…
The composition of Still Life with Pipe is defined by a series of intersecting, non-representational shapes and heavy, calligraphic outlines. A large, white form with a rounded upper edge occupies the center, containing a dark, semi-circular inset that anchors the visual weight. To the upper right, a series of horizontal black stripes creates a rhythmic pattern against a field of deep cobalt blue. Below the central white shape, angular planes…
De fire motivene som går igjen oftest på disse lerretene, hver med sitt mest kjente eksempel.
De 2 museene som innehar flest av maleriene på denne siden.
| Museum | By | Verker av Wilhelm Freddie | Malerier fra denne listen |
|---|---|---|---|
 Statens Museum for Kunst |
København | 14 | Venetian Portrait, Portrait of Richard Wagner, The Birth of the Shadow |
 Städel Museum |
Frankfurt | 1 | Pro Patria |
A profile emerges from a dark, textured void. The woman’s neck curves with a pale, elegant grace, catching a light that seems to descend from an unseen upper…
In "The Birth of the Shadow" by Wilhelm Freddie, the canvas rejects a single point of view. The composition is deconstructed, presenting a non-linear arrangement of abstract and…
In Portrait of Richard Wagner by William Fowler, a dark, moody background swallows the space, creating a heavy silence. On the right side, the profile of a human…
Venetian Portrait (1943), Statens Museum for Kunst, København. Portrait of Richard Wagner (1961) og The Birth of the Shadow (1950) følger.
Wilhelm Freddie, født i 1909, var 34 år gammel: Venetian Portrait er fra 1943.
Venetian Portrait, Portrait of Richard Wagner, The Birth of the Shadow, Et frieri, Sensual Interior, Monument, The Trials of a Family, Sensitive Portrait, The Day D og Still Life with Pipe. Hvert lerret i rangeringen ovenfor er oppgitt med årstall og museum.
15 verk av Wilhelm Freddie finnes i vår katalog, datert fra 1930 til 1966.
Hovedsakelig i Statens Museum for Kunst (København) og Städel Museum (Frankfurt); listen ovenfor navngir hvert museum og deres lerreter.
I 1940s, som utgjorde 7 av de 15 verkene på denne siden, var Venetian Portrait blant dem.
Det eldste lerretet her er fra Still Life with Pipe (1930); det nyeste er fra Social Scandal. The Stairs (1966).
Profile (2) og Geometric shapes (2), fordelt på 15 verk på denne siden.
Oil, brukt i 2 av de 15 verkene på denne siden.
Surrealism, som lerretet på denne siden viser.
Statens Museum for Kunst, København har 14 av verkene på denne siden, inkludert Venetian Portrait, Portrait of Richard Wagner og The Birth of the Shadow.
Født som Christian Frederik Wilhelm Carlsen den 7. februar 1909 i København, Danmark, levde Wilhelm Freddie et liv preget av en rastløs søken etter nye visuelle språk. Han var en maler, skulptør og filmskaper som navigerte gjennom det tyvende århundrets skiftende strømninger med et unikt og ofte trassig perspektiv. Selv om han i hovedsak var selvlært, strakte hans kreative virke seg over flere tiår, fra tidlige abstrakte utforskinger mot en mer realistisk surrealisme, før han til slutt vendte tilbake til abstraksjonen.
Karrieren hans var preget av en vilje til å konfrontere de sosiale og politiske spenningene i sin samtid. Han brukte kunsten sin til å utfordre status quo, og befant seg ofte i konflikt med datidens myndigheter. Disse konfliktene var ikke bare av akademisk art; de førte til beslagleggelse av verkene hans og til og med perioder med fengsling. Slike kamper var et tilbakevendende tema i hans liv, mens han navigerte i grenselandet mellom provoserende uttrykk og samfunnets juridiske begrensninger.
Freddie forble aktiv i den danske kunstscenen frem til sin død i København den 26. oktober 1995. Hans mangefasetterte praksis—som omfattet både den taktile naturen til skulptur og filmens temporære medium—gjenspeiler en mann som nektet å la seg begrense til én enkelt disiplin. Han etterlot seg et kunstnerskap som forblir en betydelig del av den danske avantgarde-tradisjonen.
De formative årene i Wilhelm Freddies karriere ble preget av et strengt teknisk fundament i København. Mellom 1929 og 1930 gikk han i lære som skulptør ved den tekniske skolen, en periode som la grunnlaget for hans dype forståelse av form og fysisk tilstedeværelse. Denne skulpturelle opplæringen ble komplementert av studiene ved den grafiske skolen under Aksel Jørgensen, hvor han foredlet presisjonen som var nødvendig for hans fremvoksende visuelle språk.
Hans tidlige produksjon samsvarte ikke umiddelbart med det provoserende bildespråket som senere skulle definere hans rykte. I stedet arbeidet han i begynnelsen langs en noe abstrakt linje, hvor han utforsket grensene for form og komposisjon. Denne perioden med abstraksjon ga den strukturelle disiplinen som var nødvendig for hans plutselige og radikale kursendring. I 1930 introduserte han surrealismen til Danmark med maleriet Freedom, Equality and Brotherhood, F. at KE, et trekk som signaliserte hans brudd med tradisjonelle forventninger og satte ham på en vei preget av intens eksperimentering.
Wilhelm Freddies kunstneriske bane var preget av en rastløs bevegelse mellom ulike stiler, der han beveget seg fra en innledende abstrakt tilnærming mot en mer realistisk surrealisme, før han til slutt vendte tilbake til abstraksjonen. Denne perioden med surrealisme brakte ham i direkte konflikt med datidens sosiale og politiske normer. Hans bildespråk utfordret ofte det borgerlige synet på seksualitet, noe som førte til betydelige juridiske etterspill. I 1937 vakte verket hans, Sex Paralysis Appeal, så intense offentlige reaksjoner at utstillingen ble stengt, og kunstneren ble til slutt dømt for pornografi og idømt ti dagers fengsel. Dette mønsteret av friksjon med myndighetene gjentok seg i 1961, da han stilte ut en kopi av det samme verket.
Utover provokasjonene knyttet til seksualitet, var Freddies arbeid dypt engasjert i de politiske omveltningene i Europa. Han brukte lerretet som en arena for å kritisere fremveksten av nazisme og fascisme, mest fremtredende i maleriet Meditation on the Anti-Nazi Love fra 1936. Hans hengivenhet til disse antifascistiske holdningene gjorde ham til et mål for forfølgelse; under andre verdenskrig ble han tvunget til å flykte til Sverige for å unnslippe nazistiske myndigheter. De samme verkene som en gang hadde blitt beslaglagt av tollvesenet eller konfiskert av politiet, var uttrykk for en trassig og ofte farlig politisk standpunkt.
Freddies kreative virke strakte seg langt utover lerretet og inn i det levende bildet. Mot slutten av 1940-tallet rettet han blikket mot kinoen, hvor han regisserte to kortfilmer som fanget hans helt særegne form for surrealisme. Den første, The Definite Rejection of a Request for a Kiss (Det definitive afslag på anmodningen om et kys), ble utgitt i 1949, etterfulgt av Eaten Horizons (Spiste horisonter) i 1950. Disse verkene ga ham muligheten til å utforske tidsmessige og romlige forvrengninger som utfylte hans visuelle utforskning av det underbevisste.
Utstillingene hans presset ofte grensene for hva som var samtidig sosial aksept, noe som gjentatte ganger tiltrakk seg myndighetenes kritiske blikk. Et bemerkelsesverdig eksempel var hans utstilling fra 1938 med tittelen Surreal-Sex, som bidro sterkt til hans rykte som en provokatør. Bildespråket hans var ofte konfronterende, skapt for å utfordre datidens rådende moral. Denne trassige ånden kommer tydelig til uttrykk i den provoserende tittelen på verket Stick a fork in your eye!.
De fysiske verkene til Freddie er i dag spredt over flere store internasjonale institusjoner, noe som gjenspeiler rekkevidden til hans en gang så kontroversielle bildespråk. I hans hjemland er hans verk bevart av National Gallery of Denmark (SMK). Hans innflytelse strekker seg også til Kunsten Museum of Modern Art i Aalborg, som har hans verk i sin faste samling.
Utenfor Danmarks grenser har kunsten hans funnet permanente hjem i betydningsfulle globale sentre. Både Tate Modern i London og Centre Pompidou i Paris rommer hans arbeider, noe som plasserer hans surrealistiske og abstrakte bidrag i en bredere kontekst av europeisk modernisme. I USA er det Art Institute of Chicago som bevarer hans verk, noe som sikrer at hans unike visuelle språk forblir tilgjengelig for et internasjonalt publikum.
