Opprinnelse og historie til Capitoline Museums
Capitoline Museums står som verdens eldste nasjonalmuseum, et sted hvor historiens dype røtter møter kunstens evige skjønnhet. Samlingens opprinnelse kan spores helt tilbake til 1471, da pave Sixtus IV donerte en gruppe antikke bronsskulpturer fra Lateran til folket i Roma. Denne storslåtte handlingen la selve fundamentet for et offentlig arkiv for kunst og arkeologi på Kapitolhøyden, og institusjonen har siden utviklet seg fra denne opprinnelige gaven til å bli et betydningsfullt sivilt kompleks i hjertet av Roma, Italia.
Selv om samlingen har sine røtter i det 15. århundre, gjennomgikk museets tilgjengelighet en fundamental endring under pave Clement XII. I 1734 åpnet han museet for allmennheten, en beslutning som var med på å definere institusjonens rolle i å gjøre historiske skatter tilgjengelige for borgerne. Museets utvikling har vært uløselig knyttet til byens egen historie og den administrative utviklingen av det majestetiske Kapitolhøyden.
Arkitekturen på Kapitolhøyden
Museumskomplekset er vakkert plassert på Kapitolhøyden i Roma, Italia. Den arkitektoniske komposisjonen har sitt naturlige midtpunkt i Piazza del Campidoglio, et mesterlig rom utformet av Michelangelo i 1536. Dette torget danner det strukturelle rammeverket for de omkringliggende bygningene, som inkluderer Palazzo Senatorio, Palazzo dei Conservatori og Palazzo Nuovo. Hele planløsningen er et vitnesbyrd om en bevisst og harmonisk orkestrering av rom og form.
Palazzo dei Conservatori ble oppført på midten av 1500-tallet og gjennomgikk senere en arkitektonisk forvandling under ledelse av Michelangelo. Bygningen står ansikt til ansikt med Palazzo Nuovo, som ble reist i det 17. århundre. Disse to bygningene utgjør de sentrale søylene i komplekset, og stedets arkitektoniske harmoni defineres av det intime samspillet mellom disse fasadene og det sentrale torget.
Den fysiske forbindelsen mellom de ulike delene av komplekset muliggjøres av et underjordisk galleri. Denne passasjen bukter seg under torget, binder de ulike bygningene sammen og tillater en sømløs bevegelse gjennom det historiske anlegget. Høyden sin strukturelle sammensetning integrerer disse historiske lagene til ett enkelt, sammenhengende miljø som forteller historien om tidens gang.
Mesterverk i museumssamlingen
Samlingen rommer en rekke verk i bronse og marmor som sammen vever den romerske fortellingen. Rytterstatuen av Marcus Aurelius, et bronseverk som opprinnelig ble reist i år 175 e.Kr., står som en sentral og mektig skikkelse. Dens skala og detaljrikdom gir et direkte innblikk i den keiserlige autoritetens storhet. Like i nærheten finner vi Kapitolinsk ulv, som skildrer hunnulven som ammer Romulus og Remus – en scene som er selve hjertet i legenden om Romas grunnleggelse. Denne bronseskulpturen er et fundamentalt symbol på byens opprinnelse.
Marmorverkene i samlingen tilbyr en dypgående studie av menneskelig form og emosjonell kraft. Kapitolinsk Venus representerer skjønnhet, kjærlighet og fruktbarhet gjennom sine yndefulle proporsjoner. I skarp kontrast til dette står Den døende galler, som gir en hjerteskjærende fremstilling av nederlag og menneskelig lidelse. Disse verkene demonstrerer bredden i klassisk skulptur, fra den idealiserte sereniteten til skildringen av intens fysisk og emosjonell kamp. Det kolossale hodet av Konstantin utgjør også en betydelig del av denne storslåtte skulpturelle helheten.
- Madonna med barnet og St. Johannes, 1528 - Garofalo
- Kristus og ekteskapsbryteren, 1528 - Palma Vecchio
- Johannes døperen, 1602 - Cecco Del Caravaggio (Francesco Buoneri)
- Piskingen, 1592 - Jacopo Tintoretto
- En heks, 1646 - Salvator Rosa
Mangfoldige kunst- og arkeologiske samlinger
Samlingen omfatter et vidt spekter av uttrykksformer, fra de sublime maleriene fra renessansen og barokken, til en betydelig ansamling av bronsestatuer. Disse verkene i bronse gir et unikt innblikk i det politiske og militære livet i den romerske antikken. Side om side med disse finner man en bemerkelsesverdig rekke marmelskulpturer i galleriene, som representerer både idealiserte former og realistiske skildringer av menneskelige følelser.
Lapidariet inneholder en samling av inskripsjoner, inkludert fragmenter av sivile dekreter og personlige fortellinger. Disse gjenstandene gir et levende vindu inn i det daglige livet til romerne. Museet huser også en betydelig samling av antikke mynter, som utgjør en håndfast forbindelse til byens økonomiske og sosiale historie. Disse skattene er bevart innenfor de staselige veggene i Palazzo dei Conservatori og Palazzo Nuovo.
- Madonna med barnet og St. Johannes, ca. 1528 - Garofalo
- Piskingen, 1592 - Jacopo Tintoretto
- En heks, 1646 - Salvator Rosa
