Historien til Harvard Art Museums
Harvard Art Museums utgjør en uunngåelig og integrert del av Harvard University. Institusjonens nåværende form ble til gjennom en sammenslåing av tre distinkte enheter i 1983. Denne foreningen førte sammen Fogg Museum, etablert i 1895, Busch-Reisinger Museum, grunnlagt i 1903, og Arthur M. Sackler Museum, som ble opprettet i 1985.
Slektskapet til disse samlingene gjenspeiler en langvarig hengivenhet til vitenskapelig fordypning og bevaringen av menneskelig ekspresjon. Selv om museene en gang var separate enheter, skapte deres endelige konsolidering en enkelt, sammenhengende institusjon. I 2008 ble institusjonens navn forenklet, og ordet University ble fjernet fra den offisielle tittelen.
Tilstedeværelsen av disse verkene på campus i Cambridge muliggjør en kontinuerlig dialog mellom ulike epoker og tradisjoner. Hvert museum i komplekset bidrar med sitt eget spesifikke perspektiv til helheten, fra det nittende århundres grunnleggende studier til mer nylige ervervelser. Stedets historie er en fortelling om gradvis akkumulering og en endelig strukturell enhet.
Arkitektonisk design og glasstaket
Den fysiske tilstedeværelsen til Harvard Art Museums er formet av Renzo Pianos mesterlige hånd. Hans design for det renoverte bygget i 32 Quincy Street forente de tre museene til én sammenhengende enhet. Denne strukturelle integrasjonen utvidet det tilgjengelige galleribruket med hele 40 prosent. Arkitekturen søker å kaste lys over fortiden gjennom samtidens innovasjon, og skaper en sømløs overgang mellom historisk ærbødighet og moderne formgivning.
Det mest slående elementet i dette arkitektoniske verket er det avskårne pyramideformede taket. Denne glasskledde kronen ser ut til å sveve over gårdsrommet. Idet sollyset filtreres gjennom konstruksjonen, bades de indre galleriene i et mykt, naturlig lys. Denne gjennomsiktigheten skaper en levende forbindelse mellom kunsten på innsiden og verden utenfor, noe som gjør selve kunstopplevelsen til en felles reise med naturen selv.
Fogg Museum-samlingen
Som selve hjørnesteinen i dette komplekset, bærer Fogg Museum på en arv som kan spores helt tilbake til 1873. Samlingen er verdensberømt for sine verk innen vestlig malerkunst, og tilbyr et rom hvor historiens tyngde føles gjennom de originale verkets nærvær. Innenfor disse veggene finner man de guddommelige proporsjonene fra den italienske renessansen, spesielt i mesterverkene til Botticelli og Raphael. Disse maleriene fremstår som fysiske entiteter som krever betrakterens fulle oppmerksomhet gjennom sin komposisjon og historiske tyngde.
Utover de storslåtte lerretene, forvalter museet også en betydelig samling av tegninger og fotografi. Disse verkene tilbyr et mer intimt møte med kunstnerens hånd og utviklingen av visuell persepsjon. Presisjonen i en enkelt linje eller de subtile nyansene i et fotografisk trykk fungerer som en lavmælt motvekt til de monumentale maleriene. Blant de fremstående verkene i samlingen finner vi:
- House of the Customs Officer, Varengeville, ca. 1870 - Claude Monet
- Le Stryge, 1853 - Charles Meryon
- Untitled, 1960 - Hedda Sterne
Samlingens enorme dybde åpner for en dypere studie av hvordan lys og form har blitt tolket gjennom århundrene. Å stå ansikt til ansikt med disse objektene er å være vitne til utviklingen av vestlig kunst gjennom dens mest fundamentale elementer.
Arthur M. Sackler Museum
Arthur M. Sackler Museum åpner et vindu mot de rike kunstneriske tradisjonene i Asia, den islamske verden og det antikke nære østen. I dette rommet skifter fokuset mot den delikate presisjonen i kinesisk kalligrafi og den lavmælte tilstedeværelsen i japanske trettsnitt. Disse gjenstandene eksisterer som fysiske spor etter langvarige estetiske praksiser, og tilbyr et direkte møte med kunstnerens hånd på tvers av ulike epoker og geografier.
Samlingens omfang strekker seg helt inn i det antikke nære østen, hvor de materielle restene fra fortidens sivilisasjoner hviler i dyp stillhet. Som en del av et større arkiv som rommer omtrent 250 000 objekter i alle medier, muliggjør dette museet en dypere studie av hvordan form og funksjon har utviklet seg gjennom mangfoldige kulturelle linser. Tilstedeværelsen av disse verkene inviterer til en langsom betraktning av de subtile variasjonene i linjer og materialer som definerer disse tradisjonene.
Mesterverk i kunstsamlingen
Møtet med et verk som Claude Monet’s House of the Customs Officer, Varengeville gir en helt særegen opplevelse av lyset langs den franske kysten. Like i nærheten skifter atmosfæren mot den psykologiske tyngden i Charles Meryon’s Le Stryge, skapt i 1853. Disse verkene fungerer som fysiske ankre i galleriene, og krever en stille oppmerksomhet rettet mot selve måten pigmentet møter overflaten på.
Samlingen rommer også betydningsfulle eksempler på japanske og østasiatiske tradisjoner som inviterer til en mer dvelende observasjon. Suzuki Kiitsu’s Mount Fuji and Mount Tsukuba fra 1835 og hans Cranes fra 1820 demonstrerer en presis beherskelse av form. Disse står side om side med de delikate komposisjonene i Hishikawa Moronobu’s Early Evening at a Yoshiwara Inn, som dateres til rundt år 1600, og den sesongbetonte klarheten man finner i Tawaraya Sorai’s Autumn Maple Trees fra 1700. Det finnes en helt egen stillhet i disse verkene som har vedvart gjennom århundrene.
Andre verk krever et fokus på bevegelse og den naturlige verden. Soga Shohaku’s Race at Uji River fra 1764 fanger en følelse av fremdrift, mens Kamisaka Sekka’s Momoyogusa (Flowers of a Hundred Worlds) fra 1909 utgjør en studie i botanisk detaljrikdom. Å stå foran disse objektene er å være vitne til de spesifikke særpregene ved ulike epoker, og de mangfoldige måtene kunstnere har oversatt verden på en flate.
Forskning og vitenskapelig forundring
Institusjonen fungerer som et sentrum for grundig utforskning, og huser fire distinkte forskningssentre som støtter opp under de enorme samlingene. Straus Center for Conservation and Technical Studies, etablert i 1928, fokuserer på bevaring og vitenskapelig analyse av objekter. Denne forpliktelsen til teknisk forståelse videreføres av Center for the Technical Study of Modern Art, grunnlagt i 2002, og den arkeologiske utforskningen av Sardis, som har vært aktiv siden 1958.
I skjæringspunktet mellom kunst og natural history eksisterer de legendariske Glass Flowers som en helt unik tilstedeværelse. Disse botaniske modellene, som er møysommelig utformet av Blaschka-familien, tilbyr en presis studie av plantelivet gjennom glass. De representerer et sjeldent øyeblikk der vitenskapelig nøyaktighet og kunstnerisk ferdighet smelter sammen, og utgjør et fysisk arkiv over botaniske former som har forblitt uendret gjennom tiårene.
Besøk på Harvard Art Museums
Beliggende i 32 Quincy Street i Cambridge, Massachusetts, ønsker institusjonen velkommen til besøk fra tirsdag til søndag. Inngangen er gratis for alle. Hovedbygningen omfatter 204 000 kvadratfot med plass, som huser offentlige utstillinger, klasserom og forskningslaboratorier, ved siden av konservering og andre essensielle funksjoner. Innenfor denne strukturen er omtrent 43 000 kvadratfot dedikert spesifikt til utstillinger.
Museets fysiske nærvær muliggjør et stille møte med verk som har blitt bevart gjennom århundrer med vitenskapelig omsorg. Man kan finne seg selv stående foran den delikate presisjonen i japanske trettsnitt eller de teksturerte penselstrøkene i impresjonistiske lerreter. Museets omfang gir rikelig med rom for å bevege seg mellom de ulike samlingene som er huset i komplekset.
- Mount Fuji, ca. 1802 - Tani Bunchō
- Cranes, 1820 - Suzuki Kiitsu
- Autumn Maple Trees, 1700 - Tawaraya Sorai
