The most famous painting in Pushkin State Museum is Henri Matisse's Goldfisk (1911). The next four in this ranking are Henri Matisse's Landskap sett gjennom et vindu (1913), Vincent van Gogh's The Red Vineyard (1888) and Paul Signac's Eiket ved St. Tropez (1909).
Below, the 9 paintings of Pushkin State Museum that are most widely known — painted from 1876 to 1913 by 7 painters — with their date, medium and size.
Highlights
The painter, the year, the medium, the size of the original, and a note on the light and colour of each canvas.
Henri Matisse (1869–1954)
1911Pushkin State Museum, MoskvaOil on canvas140 × 95 cm
Det sentrale fokuspunktet er et livlig akvarium fylt med energiske, røde gullfisker, omgitt av frodig grøntområde og fargerike blomster. "Gullfisk" ble skapt i en reflekterende periode i Matisses karriere, da han utforsket nye romlige konfigurasjoner og inkorporerte elementer fra sine reiser til Marokko. Dette verket er en del av en serie som inkluderer andre betydningsfulle verk som "Gullfisk og skulptur" og "Atelier med gullfisk", som alle fremhever Matisses unike evne til å forene farge, form og emosjon.
Henri Matisse (1869–1954)
1913Pushkin State Museum, MoskvaOil on canvas115 × 80 cm
At its heart lies a commanding blue window frame, acting as both a physical barrier and an artistic stage. Within this frame, two distinct floral arrangements unfold: a vibrant cluster of white blossoms and a fiery display of red blooms. It’s as if Matisse is translating his inner experience onto canvas. The Moroccan experience provided a crucial catalyst for his exploration of color as a primary means of communication. The flowers, with their contrasting colors and forms, represent duality: life and death, joy and sorrow, the familiar and the unknown.
Vincent van Gogh (1853–1890)
1888Pushkin State Museum, MoskvaOil on canvas75 × 93 cm
Van Gogh's technique is instantly recognizable – bold, expressive brushstrokes generate a palpable sense of movement and texture. Instead, color and form coalesce to convey atmosphere and feeling; consider how he builds up layers of paint, creating a luminous quality that seems to emanate from within the canvas itself—a hallmark of Post-Impressionism. This approach owes considerable debt to Impressionism, particularly in its focus on capturing fleeting moments of light and color. As an early admirer of Monet’s landscapes, Van Gogh internalized Impressionistic principles – albeit rejecting their formal constraints – favoring instead his own distinctive style characterized by unrestrained emotion and textural richness.
Paul Signac (1863–1935)
1909Pushkin State Museum, MoskvaOil on canvas92 × 72 cm
The image immediately draws the eye to the imposing pine tree, dominating the composition with its broad canopy. The surrounding landscape – bathed in warm oranges, yellows, and hints of violet – contributes to this sense of depth and atmosphere. Signac’s mastery lies in his understanding of color theory and how it interacts with light. Signac’s genius lies in his ability to utilize color theory to create blended hues through optical mixing. Throughout history, pines have represented strength, longevity, and connection to nature – qualities deeply rooted in the landscape of Provence and the broader Mediterranean region.
Pablo Picasso (1881–1973)
1901Pushkin State Museum, MoskvaOljemaleri på lerret82 × 66 cm
Kunstverket skildrer en ensom skikkelse som sitter ved et bord og holder et glass absint. Komposisjonen er balansert med figuren plassert noe utenfor sentrum til høyre, noe som skaper en følelse av rom på venstre side. "Sabartes" viser frem Picassos særegne postimpressionistiske stil, preget av dristige konturer, flate fargeflater og ekspressive penselstrøk. Skapt i 1901, reflekterer "Sabartes" Picassos tidlige utforskning av temaer som ensomhet, introspeksjon og melankoli.
Pierre-Auguste Renoir (1841–1919)
1913Pushkin State Museum, MoskvaOil on canvas56 × 46 cm
Head of a Woman depicts the head of a woman adorned with a hat featuring an elaborate floral arrangement —primarily white blossoms accented with touches of crimson. Behind the woman’s head, hazy figures suggest an indoor setting —perhaps a hallway or room—adding a layer of atmospheric perspective without distracting from the central subject. This technique ensures that the colors remain stable over time, mirroring Renoir’s desire to preserve the beauty he captured on canvas. For more information on the history of painting and its various movements, visit History Painting Art Movement at AllPaintingsStore.
Paul Gauguin (1848–1903)
1892Pushkin State Museum, MoskvaOil on canvas66 × 89 cm
One figure lies atop the other, their bodies overlapping to form the central focus of the work. Colors are applied in distinct planes rather than through subtle gradations of light. This method results in a specific texture on the canvas. The composition relies on simplified forms and heavy outlines to separate the figures from the background elements. This painting belongs to the Post- Impressionist movement, moving away from the fleeting light studies of earlier decades toward a more symbolic representation of emotion.
Paul Cézanne (1839–1906)
1888Pushkin State Museum, MoskvaOil on canvas102 × 81 cm
Mardi Gras, a vibrant oil on canvas painting by Paul Cézanne, is a quintessential example of Post-Impressionism. The painting depicts two men in elaborate costumes, one dressed as a clown and the other wearing red and black checkered pants. This arrangement suggests a lively, celebratory atmosphere, characteristic of Mardi Gras festivities. Cézanne's style is marked by repetitive, exploratory brushstrokes and an emphasis on the underlying structure of objects. The first solo exhibition in Vollard's Paris gallery in 1895 brought broader attention to his paintings.
Pierre-Auguste Renoir (1841–1919)
1876Pushkin State Museum, MoskvaOil on canvas92 × 73 cm
Skapt under hans formative år som impresjonist, legemliggjør dette verket Renoirs mesterlige evne til ikke bare å fange utseende, men også selve essensen av et flyktig øyeblikk – en kvinne fordypet i behagelig kontemplasjon innenfor sine egne private sfære. Ved første blikk trekkes betrakteren inn av den myke paletten og figurens avslappede holdning, noe som antyder en scene både kjent og dypt personlig. “Naken Kvinne Sittende på en Sofa” er dypt forankret i impresjonistbevegelsen, en revolusjonerende tilnærming til maleri som prioriterte å fange de flyktige effektene av lys og farge. “Naken Kvinne Sittende på en Sofa” er ikke bare et visuelt mesterverk; det er også en kilde til emosjonell resonans.
The collection
347 paintings and works on paper of Pushkin State Museum, by century
These highlights in figures
Where the painters of Pushkin State Museum were born
The painters with the most canvases at Pushkin State Museum
Questions on the canvases
Open a question to see its answer.
Henri Matisse's Goldfisk (1911) is the most famous painting in Pushkin State Museum and No. 1 of this ranking, ahead of Henri Matisse's Landskap sett gjennom et vindu (1913), Vincent van Gogh's The Red Vineyard (1888) and Paul Signac's Eiket ved St. Tropez (1909).
Henri Matisse has 2 paintings in this ranking — Goldfisk (No. 1) and Landskap sett gjennom et vindu (No. 2) — and 9 records in our catalogue of Pushkin State Museum.
Pierre-Auguste Renoir has 2 paintings in this ranking — Head of a Woman (No. 6) and Naken kvinne sittende på en sofa (No. 9) — and 9 records in our catalogue of Pushkin State Museum.
Vincent van Gogh has 1 paintings in this ranking — The Red Vineyard (No. 3) — and 8 records in our catalogue of Pushkin State Museum.
In order: Goldfisk by Henri Matisse, Landskap sett gjennom et vindu by Henri Matisse, The Red Vineyard by Vincent van Gogh, Eiket ved St. Tropez by Paul Signac and Sabartes by Pablo Picasso.
the Italienske primitiver, the Nederlandske mestre and the Impresjonistisk kunst are the three works everyone comes to Pushkin State Museum for; the museum's record also names the Post-impresjonistisk kunst and the Bysantinske mosaikker og ikoner.
The earliest is Pierre-Auguste Renoir's Naken kvinne sittende på en sofa (1876) (1876); the latest, Henri Matisse's Landskap sett gjennom et vindu (1913) (1913).
The biggest is Henri Matisse's Goldfisk (1911) at 140 × 95 cm; the smallest, Pierre-Auguste Renoir's Head of a Woman (1913) at 56 × 46 cm.
Pushkin State Museum is in Moskva, Den russiske føderasjon. Our catalogue lists 347 of its works by 184 artists, dated 1440 to 1931; the 9 paintings of this ranking are all in its collection.
8 of these 9 paintings are available hand-painted in oil, from $178, and 8 as a canvas print, from $47.
By recognition: Wikipedia articles in the most languages (Wikidata sitelinks), our manual ranking and page visits, over the paintings of Pushkin State Museum in our catalogue. Several records of one painting count once; details, copies and studies are excluded.
The museum
Pushkin State Museum (Pushkin Museet, GMII, ГМИИ) — museum — in Moskva, Den russiske føderasjon. Its collection counts omtrent 700 000 kunstverk. Its highlights: Italienske primitiver, Nederlandske mestre, Impresjonistisk kunst, Post-impresjonistisk kunst, Bysantinske mosaikker og ikoner. Our catalogue lists 347 of its paintings and works on paper, by 184 artists, dated 1440 to 1931.
Pushkin State Museum begynte sin eksistens i 1912. Det ble grunnlagt av professor Ivan Tsvetaev som en forlengelse av Moskva universitet. Ved sin spede begynnelse bar institusjonen et annet navn, da den fungerte som Alexander III-museet for å ære keiser Alexander III. Denne tidlige perioden var preget av et ønske om å gi studenter tilgang til kunsthistorien gjennom ulike metoder, inkludert studiet av antikke statuer. Institusjonens identitet gjennomgikk flere transformasjoner i takt med at det politiske landskapet i Den russiske føderasjon endret seg. I 1932 ble navnet endret til Statens museum for skjønnkunst. Senere, i 1937, for å markere hundreårsjubileet for Alexander Pusjkins død, ble museet omdøpt til hans ære. Denne endelige betegnelsen har bestått, og knytter institusjonen til nasjonens litteraturhistorie mens den fortsetter å huse sin enorme samling.
Beliggende i Volkhonka-gaten, rett overfor den storslåtte Kristus Frelser-katedralen, utviser strukturen en bevisst og kraftfull tilstedeværelse i Moskvas bybilde. Utformet av arkitekten Roman Klein, følger bygningen en nyklassisk stil som søker å legemliggjøre tyngden av samlingen den huser. Dens form minner om et klassisk tempel, preget av en monumental ionisk søylegang som etablerer en følelse av orden og varighet. Designet reflekterer en spesifikk intensjon om å skape et rom som føles både eldgammelt og intellektuelt betydningsfullt. Oppføringen av dette monumentet begynte i 1898 og fortsatte frem til 1912. Mens Klein leverte det visjonære arkitektoniske konseptet, ble bygningens strukturelle integritet styrket av ingeniørkunsten til Ivan Rerberg. Dette samarbeidet mellom arkitektonisk visjon og strukturelt geni resulterte i en bygning som fungerer som en fysisk forlengelse av historien som er fanget innenfor dens vegger. Den tunge, steinlignende kvaliteten i den nyklassiske fasaden utgjør en stille og stødig bakgrunn for kunsten den beskytter.
Museet rommer omtrent 700 000 kunstverk, en enorm kronologisk reise som tar sin begynnelse med de eldgamle skattene fra Det gamle Egypt og Hellas. Disse originale mesterverkene eksisterer side om side med en betydelig samling av nøyaktige gipsavstøpninger og kopier av verdensberømte kunstverk. Slike reproduksjoner åpner for en dypere studium av formene og proporsjonene som definerer de greske og romerske tradisjonene, og tilstedeværelsen av disse avstøpningene gir en fysisk og taktil kontekst for utviklingen av den klassiske estetikken. Utover den klassiske antikken omfatter samlingen også bysantinske mosaikker og ikoner. Disse verkene er en del av en større helhet bestående av originale malerier, skulpturer, tegninger og eksempler på dekorativ kunst og brukskunst. Samlingen inkluderer også arkeologiske og animalske objekter, som tilbyr en håndfast forbindelse til det materielle livet i fortidens sivilisasjoner. Hvert enkelt objekt står som en distinkt og levende tilstedeværelse i museets omfattende og rike skattkammer.
Samlingen av fransk kunst fra det 19. og 20. århundre som finnes her, er blant de mest betydningsfulle utenfor Frankrikes grenser. Den tilbyr et dyptgående møte med skiftet mot den subjektive opplevelsen, der lys og farge får forrang fremfor den objektive formen. Nærværet av verk av Claude Monet, Pierre-Auguste Renoir og Edgar Degas muliggjør en direkte observasjon av bevegelsen som redefinerte selve den visuelle persepsjonen. Disse maleriene representerer ikke bare scener; de fanger de flyktige kvalitetene ved lyset i det det samhandler med omgivelsene. Utover den innledende impresjonistiske bevegelsen, strekker samlingen seg inn i det ekspressive språket til post-impresjonismen. Museet rommer betydelige verk av Vincent van Gogh og Paul Gauguin, side om side med verk av Henri Matisse og Pablo Picasso. Inkluderingen av kunstnere som Dufrénoy utvider ytterligere bredden i denne epoken. Når man står foran disse lerretene, fornemmer man utviklingen i penselstrøkene og bruken av farger for å formidle psykologisk dybde og emosjonell kraft.
Tilstedeværelsen av visse verk innenfor disse veggene krever en helt egen form for oppmerksomhet. Man finner seg selv stående foran Rembrandt van Rijn sitt verk fra 1634, the Incredulity of St. Thomas, hvor øyeblikkets spenning er fanget i en stille, tung stillhet. Like i nærheten skifter lyset mot det ekspressive penselstrøket til Vincent Willem Van Gogh. Hans the Red Vineyard [1888] tilbyr et dyptgående møte med farger, i likhet med La Vigne Rouge, et verk som er kjent for å være det eneste maleriet kunstneren solgte i løpet av sin levetid. Samlingen beveger seg gjennom den moderne persepsjonens evolusjon med betydelig tyngde. Pablo Picasso sitt verk fra 1910, Portrait of Ambroise Vollard, presenterer et ansikt transformert av det tidlige 1900-tallets bevegelser. I de impresjonistiske rommene endres atmosfæren på ny. Claude Monet sitt Boulevard des Capucines fanger bevegelsen i en by i endring, mens Edgar Degas sitt the Blue Dancers tilbyr en studie av form og lys som forblir sentral i museets samlinger.
Grunnlaget for samlingen ble lagt gjennom en bevisst strategi om å erverve nitidige reproduksjoner av italienske primitiver. Disse tidlige verkene, som inkluderer mesterverk av Giotto di Bondone, Piero della Francesca og Masaccio, var ment å introdusere de revolusjonerende teknikkene fra middelalderen og renessansen til et lokalt publikum. Denne tidlige satsingen la selve fundamentet for museets dype forståelse av europeisk kunsthistorie. Omfanget av samlingen utvidet seg betydelig i kjølvannet av revolusjonen, da tusenvis av verk ble overført fra Hermitage-samlingene i St. Petersburg. Disse anskaffelsene brakte en enorm variasjon av vestlig kunst inn under museets varetekt. Samlingen rommer også betydelige arkeologiske skatter, inkludert gull plyndret fra den antikke byen Troja. Slike gjenstander ble en del av samlingen etter andre verdenskrig, da museet fungerte som et depot for ulike verk brakt fra Tyskland. Museet fortsetter å forholde seg til de komplekse lagene i kunsthistorien gjennom repatriering og flytting av betydningsfulle gjenstander.
Museet opprettholder en kontinuerlig dialog mellom sine faste samlinger og publikum gjennom banebrytende utstillinger. Disse presentasjonene kaster ofte nytt lys over samlingens enorme dybde, og gir et mer intimt innblikk i verkene som vokter galleriene. Tidligere initiativer, som utstillingen i Moskva-Paris, har fremhevet de dype forbindelsene mellom ulike kunstneriske tradisjoner og museets unike skatter. Utover de visuelle kunstartene fungerer institusjonen også som et levende kultursenter gjennom vertskapet for Sviatoslav Richters musikkfestival, "Desembernetter", som tilfører museets atmosfære en helt annen og poetisk dimensjon. Vitenskapelig arbeid og forskning utgjør selve fundamentet i museets institusjonelle liv. Dette lærde arbeidet er avgjørende for bevaringen og forståelsen av den omfattende samlingen, som strekker seg fra eldgamle sivilisasjoner til den moderne æra. Forskningsinnsatsen omfatter studier av museets mangfoldige beholdning, inkludert arkeologiske funn og den komplekse historien bak hvordan de ulike samlingene ble akkumulert. Denne akademiske grundigheten sikrer at objektene, fra Byzantine mosaikker til impresjonistenes mesterverk, blir forstått i sin rette historiske kontekst.
The full page of Pushkin State MuseumMuseums to see in Moskva
Reading
The paintings of Pushkin State Museum in our catalogue are ordered by fame: Wikipedia articles in the most languages, our editors' ranking and the visits to each painting's page on TopImpressionists.com. One entry per painting, without details, copies or studies. The dates, sizes and materials are the catalogue's.
Explore