Kunstverket som vises på denne siden er beskyttet av opphavsretten, noe som betyr at vi ikke har juridisk tillatelse til å lage eller selge identiske reproduksjoner. Denne beskyttelsen håndheves i henhold til internasjonale avtaler som for eksempel Bernerkonvensjonen og av nasjonale lover, inkludert de som er fastsatt i Amerikansk lov om opphavsrett – Tittel 17.
Denne metoden er i fullt samsvar med opphavsrettslige regler, da den ikke innebærer kopiering eller duplisering av det beskyttede kunstverket. I stedet er det snakk om en kreativ nytolkning – et nytt maleri som er inspirert av originalen, men ikke identisk med den.
Giclée- eller lerretsprint av museumskvalitet med rask produksjon og fleksible valgmuligheter for etterbehandling. ( Kjøp håndmalt maleri
Bytt til digitalt bilde)
Velg mellom våre forhåndsdefinerte størrelser som bevarer kunstverkets opprinnelige proporsjoner.
Skriv inn ønsket bredde og høyde for å tilpasse trykket til din ramme eller vegg. Et trykk kan kun beskjæres, aldri skaleres opp utover motivets opprinnelige størrelse, noe som betyr at et format med andre proporsjoner vil føre til tap av deler av bildet. Vi sender deg en digital mockup for godkjenning før vi starter trykkeprosessen. Bildet som vises på denne siden viser ikke den faktiske beskjæringen — det er kun mockuppen som viser dette.
Verdensomspennende levering () på 2 uker i stedet for standard 4/5 uker. (5 November)
Losers
Størrelse på reproduksjon
In the fleeting, expressive lines of Abidin Dino’s 1966 drawing, Losers, we find a profound intersection between documentary realism and satirical caricature. Created during a period when the Turkish master was exploring the vibrant, kinetic energy of London, this piece serves as a poignant storyboard fragment from his BAFTA-winning documentary, Goal! World Cup 1966. While much of Dino's work from this era captures the euphoric heights of sporting triumph, Losers invites us into the quiet, dejected shadows of the stadium. It is a masterful study of human disappointment, rendered with a swiftness that suggests the artist was capturing life as it unfolded, breath by breath.
The composition presents a crowd of spectators arranged in rows, their forms captured through the rhythmic, almost musical application of felt-tipped pen on paper. Dino employs a distinctive caricature style, where exaggerated features—large, heavy heads and slumped postures—amplify the emotional weight of the scene. Each figure becomes a vessel for a shared sense of defeat; some sit with arms tightly crossed in defensive resignation, while others gaze downward, lost in the hollow silence that follows a loss. The black and white medium strips away the distractions of color, forcing the viewer to confront the stark, graphic truth of the subjects' collective slumped shoulders and weary expressions.
Technically, Losers is a testament to Dino’s prowess as an illustrator and cartoonist. The use of felt-tipped pen allows for a bold, decisive line that carries both weight and movement. There is no hesitation in his strokes; each mark contributes to the texture of the crowd, creating a sense of density and atmosphere without the need for complex shading. This economy of line is characteristic of Dino’s ability to distill complex human emotions into simple, iconic shapes, making the work feel both modern and timelessly expressive.
Beyond its immediate visual impact, the piece holds significant historical value as part of a larger narrative of mid-century European and Turkish modernism. As an artist who navigated the cultural landscapes of Istanbul, Paris, and London, Dino possessed a unique ability to observe the universal human condition through a local lens. Losers is not merely a drawing of football fans; it is a social commentary on the shared vulnerability of failure. For collectors and enthusiasts of fine art, this work offers a rare glimpse into the preparatory mind of a filmmaker and painter, capturing the raw, unvarnished essence of a moment that has long since passed into history.
For the discerning collector or interior designer, Losers offers a sophisticated graphic element that brings character and intellectual depth to a space. Its monochromatic palette and striking, illustrative style make it an ideal centerpiece for contemporary settings, where it can act as a conversation starter regarding the nuances of human emotion and the history of 20th-century documentary art. Whether framed as a singular focal point in a minimalist gallery or paired with other works from the 1966 London series, a high-quality reproduction of this piece preserves the raw energy and poignant storytelling that makes Abidin Dino a titan of modern expression.
"Losers" kan undersøkes lag for lag på verkets Røntgenstråling-side, en interaktiv visning inspirert av en konservators lysbord med elleve optiske lag av bildet.
"Losers" av Abidin Dino har proporsjonene til et Landscape-verk på 5 x 27 cm.
Kunstretningen knyttet til "Losers" av Abidin Dino er Modernism. Denne klassifiseringen plasserer verket sammen med relaterte kunstnere og kunstverk.
Abidin Dino (1913-1993) var en sentral tyrkisk kunstner hvis virke strakte seg over flere tiår og reflekterte både hans hjemlands rike kulturarv og impulsene fra den europeiske modernismen. Hans reise som kunstner var preget av innovasjon, sosial kommentar og en dyp hengivenhet til det kunstneriske uttrykket.
Abidin Dino ble født 23. mars 1913 i Istanbul, Tyrkia, inn i en familie med stor kjærlighet for kunsten. Denne tidlige eksponeringen fostret hans lidenskap for tegning og maleri. Hans bestefar, Abidin Pasha Dino, var en albansk-osmansk diplomat, noe som tilførte hans slekt en unik kulturell dimensjon. Han tilbrakte deler av barndommen i Genève og Frankrike, hvor han fikk oppleve ulike kunstneriske miljøer før han vendte tilbake til Istanbul i 1925.
Dinos formelle utdannelse ble kortvarig avbrutt da han forlot Robert College for å vie seg fullt ut til kunsten. Han begynte raskt å publisere karikaturer og artikler, noe som etablerte ham som et voksende talent. I 1933 var han sammen med andre nyskapende malere med på å grunnlegge «D-gruppen», et kollektiv som utfordret konvensjonelle kunstneriske normer i Tyrkia. Utstillingene til D-gruppen var banebrytende for sin tid.
Et betydelig vendepunkt kom da Dino ble invitert av den sovjetiske regissøren Sergei Jutkevich til å arbeide ved Lenfilm-studioene i Leningrad (nå Saint Petersburg) i 1933. Denne erfaringen, som ble oppmuntret av Atatürk selv, eksponerte ham for nye kunstneriske teknikker og perspektiver. Han arbeidet som scenograf og assistentregissør, og regisserte til og med sin egen film, «Gruvearbeidere», i Moskva, Kyiv og Odessa.
Dino tilbrakte betydelig tid i Paris, først fra 1937 til 1939, for så å bosette seg der permanent i 1952. Her møtte han ledende skikkelser i den parisiske kunstverdenen, inkludert Gertrude Stein, Tristan Tzara og Pablo Picasso. Denne perioden var avgjørende for hans kunstneriske utvikling, da den lot ham absorbere nye impulser og foredle sin personlige stil.
Abidin Dinos kunstneriske stil er preget av:
Hans arbeid utforsket ofte temaer som:
Gjennom sin karriere oppnådde Abidin Dino betydelig anerkjennelse:
Dino fortsatte å skape kunst og engasjere seg i det kunstneriske miljøet frem til sin død den 7. desember 1993 ved Villejuif sykehus i Paris. Hans levninger ble ført tilbake til Istanbul for begravelse på Aşiyan-kirkegården.
Abidin Dinos ettermæle strekker seg langt utover hans individuelle kunstverk. Han spilte en livsviktig rolle i å bygge bro mellom den tyrkiske og den europeiske kunstscenen, og påvirket etterfølgende generasjoner av kunstnere med sin innovative stil og sitt engasjement for sosial kommentar. Hans arbeid står som et vitnesbyrd om kunstens kraft til å reflektere og forme vår forståelse av verden.
1913 - 1993 , Tyrkia