Håndmalt olje på lerret i din valgte størrelse og ramme, laget på bestilling av våre kunstnere. ( Bytt til trykkversjon
Gå til digitalt bilde)
Velg mellom våre forhåndsdefinerte størrelser som bevarer kunstverkets opprinnelige proporsjoner.
Skriv inn bredden og høyden du trenger, slik at den passer til din ramme eller vegg. Dette er håndmalt, så for en størrelse med en annen form kan kunstneren male litt mer rundt bildet, eller beskjære det noe — du velger selv. Vi sender deg en digital mockup for godkjenning før maleriet påbegynnes. Bildet som vises på denne siden viser ikke det faktiske resultatet — kun mockuppen gjør det.
Verdensomspennende levering () på 3–4 uker i stedet for standard 5 uker. (26 October). Ingen kompromisser med kvaliteten.
Selvserer II (Død og Mann)
Format på reproduksjon
I 1911, i hjertet av Wien, skapte Egon Schiele et verk som umiddelbart definerte tidens mest intense uttrykksbevegelser: “The Self-Seers II (Death and Man)”. Dette er ikke bare et portrett; det er en dypdykk ned i menneskets indre liv, en ubehagelig og likevel fascinerende utforskning av dødelighet, eksistensielle spørsmål og den menneskelige tilstanden. Schiele, som var en pioner innenfor tidlig ekspresjonisme, bryter med tradisjonelle representasjoner ved å bruke en stil preget av forvrengte former, skarpe linjer og en rå emosjonalitet som er både betagende og skremmende.
Verket utmerker seg gjennom Schielets signaturteknikk – en kraftfull impasto-metode der tykke lag med oljefarger påføres lerretet, skaper en taktil overflate som forsterker maleriets urolige energi. Disse synlige penselstrøkene gjenspeiler ikke bare den visuelle kvaliteten, men også motivets fragmenterte psykologiske tilstand. Det er som om Schiele har forsøkt å fange selve prosessen med å tenke og føle på lerretet.
I sentrum av “The Self-Seers II” står en figur, kledd i formell drakt, men likevel slank og maskeaktig. Denne personen er konfrontert med en skelettarm som strekker seg ut fra mørket – et ubestridelig symbol på dødelighet. Men det er mer enn bare en hånd; den representerer noe langt dypere. Den tilfeldige figuren til venstre legger til et lag av kompleksitet, og kan tolkes som en hjemsøkende minne, en tapt kjærlighet eller kanskje selve motivets skygge – en kamp med eksistensielle tvil. Den manglende romlig orienteringen og den klaustrofobiske komposisjonen bidrar til en følelse av fangenskap og uunngåelig skjebne, som om vi er fanget i et maleri uten utgang.
Schiele var dypt påvirket av de sosiale og kunstneriske endringene som raste gjennom Wien i 1911. Han var en del av en generasjon som utfordret akademiske konvensjoner og søkte nye måter å uttrykke indre opplevelser på. Sammen med kunstnere som Gustav Klimt og Oskar Kokoschka, presset Schiele grensene for hva som var mulig i kunsten, og banet vei for moderne kunsts utforskning av subjektivitet.
Maleriets fargepalett er en nøkkel til å forstå dets emosjonelle kraft. Den domineres av jordfargede toner – brune, oker, grå og dempet rødt – som vekker en dyp følelse av melankoli og isolasjon. Det er ikke et lyst eller oppløftende bilde; det er en påminnelse om dødelighet og den ensomme kampen vi alle fører mot eksistensen. Den flate, diffust lyssettingen forsterker denne stemningen ytterligere, og skaper en atmosfære av ubehag og fortvilelse.
“The Self-Seers II” er ikke noe man bare ser; det er noe man føler. Det er et verk som forblir i minnet lenge etter at du har sett det, og som inviterer til refleksjon over livets flyktighet og den menneskelige psyken. En reproduksjon av dette kraftfulle maleriet kan være en fantastisk tillegg til enhver kunstsamling eller et interiør – et bilde som både skaper samtale og uttrykker en dyp følelse av estetisk og emosjonell verdi.
TopImpressionists tilbyr håndmalte reproduksjoner av “The Self-Seers II”, slik at du kan bringe dette mesterverket inn i ditt hjem eller din samling. Opplev Schielets intense følelser og symbolikk i en kvalitet som matcher originalen.
Valnøttbrun (#6f4838) er den dominerende fargen i "Selvserer II (Død og Mann)" av Egon Schiele.
Fargeharmonien i "Selvserer II (Død og Mann)" er beskrevet som Samstemt palett.
"Selvserer II (Død og Mann)" er utført i Olje på lerret, i Expressionism-stil.
Egon Schiele, født i Tulln an der Donau i Østerrike i 1890, ledet et liv som var like stormfuldt og fascinerende som hans kunst. Hans tidlige år ble preget av sykdom og tap – faren hans døde av syfilis da Egon bare var fjorten, en tragedie som ville gjenspeile seg dypt i hans verk, og driver ham til et evigvarende fascinasjon for døden og livets skrøbelighet. Oppvokst først under sin mors omsorg og senere under den noe kontrollerende vokterkapte Leopold Czihaczek, hadde Schiele en barndom uten tradisjonell stabilitet, men som samtidig formet en sterk uavhengighetsånd. Selv som ung viste han en intens fascinasjon for tog – et motiv som subtilt dukket opp i senere malerier – og en spirende talent for tegning, selv om dette opprinnelig ble møtt med avvisning fra faren, som så det som en distraksjon fra mer praktiske sysler. Den tidlige døden til søsteren Elvira kastet også en lang skygge over den unge kunstnerens sinn. Disse formative erfaringene la grunnlaget for en sensitivitet og en emosjonell råhet som ville bli kjennetegn på hans kunstneriske uttrykk – en konstant kamp med temaer om liv, død og menneskelighet.
Schieles formelle kunstutdanning begynte ved Kunstgewerbeschule i Wien, men han fant raskt seg selv kvalt av dens konservative tilnærming. Han overførte deretter til Akademie der bildenden Künste, bare for å bli enda mer skuffet over skolens strenge akademiske tradisjoner. Denne misnøyen førte ham til å forlate formell utdanning helt og holdent, og valgte i stedet å forme sin egen vei – et bevis på hans urokkelige kunstneriske overbevisning. Gustav Klimt’s innflytelse var avgjørende i disse tidlige årene; Schiele beundret Klimts dekorative stil og utforsking av symbolikk, og mottok til og med veiledning fra den etablerte kunstneren. Likevel skilte Schiele seg raskt fra Klimts estetikk, og utviklet en distinkt egen stemme preget av ærligheten og psykologisk intensiteten. Han grunnla Neues Wiener Kunstgruppe i 1909 sammen med andre progressive kunstnere som utfordret de rådende kunstneriske normene. Hans tidlige verk, ofte forstyrrende portretter og selvportretter, begynte å dukke opp som kraftige uttrykk for emosjonell uro, med forvrengte figurer og en tydelig følelse av sårbarhet. Disse maleriene var ikke bare representasjoner av fysisk form, men utforsking av det indre landskapet – de angst, ønskene og frykten som hjemsøkte mennesket. Han søkte å male ikke hva han *så*, men hva han *følte*.
Egon Schiele’s kunst er umiddelbart gjenkjennelig for sin rå ærlighet og psykologiske dybde. Han konfronterte uten frykt temaer ofte ansett som tabubelagte – seksualitet, død, angst, isolasjon – med et urokkelig blikk. Hans distinkte stil kjennetegnes av utstraktede figurer, forvrengte positurer og uttrykksfulle linjer som formidler en følelse av uro og emosjonell intensitet. Den menneskelige figuren, spesielt den nakne, ble hans primære motiv, ikke som et objekt for idealisert skjønnhet, men som et bærer av kompleksiteten i menneskelig erfaring. Selvportretter utgjør en betydelig del av hans verk, og gir intime glimt inn i hans indre verden – en verden ofte preget av ensomhet og selvtvil. Han nølte ikke med å male seg selv i ubehagelige eller sårbare positurer, og avslørte et dypt nivå av selvinnsikt og introspeksjon. Ut over selvportretter skapte Schiele også portretter av andre mennesker, og fanget deres likhetstrekk med en forstyrrende realisme som virket til å trenge gjennom overflaten. Hans landskap, mens mindre sentrale i hans verk enn hans figurative malerier, demonstrerer hans mesterskap innen form og farge, ofte reflekterer den samme emosjonelle intensiteten som hans portretter. Bruken av linjer er spesielt slående i Schiele’s kunst; det er ikke bare et verktøy for å definere form, men en uttrykksfull kraft som formidler følelser og psykologisk spenning.
Til tross for å møte sensur og juridiske utfordringer – inkludert en kort fengselsstraff for å ha korrumpert mindreårige med sin kunst – fikk Schiele anerkjennelse i Wien’s avantgarde-kretser. Hans verk utfordret konvensjonene den gangen, og provoserte både beundring og opprør. Ved tiden av hans altfor tidlige død under spanskesyken i 1918, i en alder av tjueåtte, hadde han etablert seg som en ledende figur i østerriksk ekspresjonisme. Viktige verk som *Self-Portrait with Physalis*, *Couple Embracing* og *Field Landscape (Kreuzberg near Krumau)* står som vitnesbyrd om hans kunstneriske geni. Hans innflytelse på etterfølgende generasjoner kunstnere er uomtvistelig, spesielt de som søker å utforske psykologiske temaer og utfordre konvensjonelle kunstneriske normer. Schiele’s dristige tilnærming til form og motiv fortsetter å resonere med publikum i dag, og gjør ham til en av de mest betydningsfulle og innflytelsesrike figurene i tidlig 20. århundres kunst. Hans malerier er nå beholdt i store museam samlinger over hele verden, inkludert Leopold Museum i Wien og Egon Schiele Art Centrum i Český Krumlov, og sikrer at hans kunstneriske arv varer.
1890 - 1918 , Østerrike