Dyevat

Det tidlige livet og utdanningen til Victor Vasarely

Født som Károly Vaszary den 9. april 1906 i Pécs, Ungarn, begynte mannen som senere skulle bli kjent som Victor Vasarely sin livsreise i et helt annet felt enn det vi i dag forbinder med kunst. I 1925 trådte han inn i de akademiske salene ved Eötvös Loránd-universitetet i Budapest for å studere medisin. Den menneskelige kroppens logikk og vitenskapens strenge rammer opptok hans tid i to år, men lengselen etter visuelt uttrykk viste seg til slutt å være sterkere. Innen 1927 hadde han lagt medisinstudiene bak seg for å i stedet utforske det tradisjonelle akademiske maleriet ved Podolini-Volkmann-akademiet.

Hans kunstneriske dannelse fortsatte da han søkte til Sándor Bortnyiks műhely. Dette verkstedet var en smeltedigel der prinsippene fra Bauhaus-bevegelsen slo rot, med et intenst fokus på skjæringspunktet mellom funksjonelt design og geometrisk abstraksjon. Her skiftet tyngdepunktet mot det strukturelle og det systematiske. Lærdommen han tilegnet seg i disse atelierene la selve fundamentet for hans senere, dyptgående undersøkelser av hvordan former og farger samhandler med det menneskelige øyet.

Utviklingen av et unikt visuelt språk

Mellom 1929 og 1944 rettet Vasarely sitt fokus mot grafisk arbeid. Han tilbrakte disse årene med å eksperimentere med hvordan lys og skygge samspiller med enkle former. Hans tidlige grafiske periode frembrakte verk som Chess Board (1935) og Girl-power (1934). Han arbeidet også med Zebras i 1937. Disse verkene vitner om en voksende interesse for hvordan betrakteren oppfatter en flat overflate. Han beveget seg bort fra det tradisjonelle maleriet til fordel for en mer strukturert og grafisk tilnærming.

Fra 1944 til 1947 gjennomgikk retningen hans en markant endring. Han vandret gjennom flere stiler, inkludert kubistiske, futuristiske, ekspresjonistiske, symbolistiske og surrealistiske uttrykk. Til slutt beveget han seg forbi disse eksperimentene i søken etter en mer presis måte å organisere rommet på. Denne jakten på en ny logikk ledet ham til å publisere sitt Gule Manifest. Arbeidene hans handlet i økende grad mindre om individuell ekspresjon og mer om selve synets mekanikk. Denne systematiske metoden etablerte ham til slutt som en ledende skikkelse innen Op Art-bevegelsen.

Teknikk og mestringen av optiske illusjoner

Vasarelys tilnærming hviler på en systematisk bruk av geometri for å utløse en fysisk respons hos betrakteren. Han støttet seg ikke på tradisjonelle lyskilder eller klassisk chiaroscuro for å skape form. I stedet benyttet han et sofistikert samspill av høykontrast-pigmenter for å simulere dybde og bevegelse. Ved å manipulere fargetettheten, kunne han lure øyet til å oppfatte både tilbakeskyvning og fremspring på en flat flate. Denne metoden forvandler en statisk overflate til et rom som virker å svulme eller trekke seg tilbake.

Hans metode, som han selv refererte til som visuell kinetikk eller plastique cinétique, innebærer en presis arrangement av former. Han utnyttet teksturelle effekter, perspektiv, skygge og lys for å bygge opp disse illusjonene. Verkene hviler ofte på måten øyet tolker rytmisk, indre glød fremfor ekstern belysning. Gjennom bruk av rutenett og matematiske prinsipper skapte han sansninger av visuell vibrasjon og virvlende effekter. Resultatet er en følelse av bevegelse som eksisterer utelukkende i betrakterens persepsjon.

Presisjonen i teknikken hans er tydelig i hvordan han håndterer farge og linje for å skape arkitektonisk dybde. I verk som Torony-Nagy, skaper skjæringspunktet mellom skarpe hvite linjer og dype blåtoner og smaragdgrønne farger en rytmisk optisk vibrasjon. Disse elementene samvirker for å fremkalle en følelse av pulserende lys. Han brukte disse verktøyene for å bevege seg forbi enkel representasjon, og fokuserte i stedet på mekanismene bak hvordan vi faktisk ser.

Viktige verk og bragder

I 1937 markerte skapelsen av Zebra et skifte mot det mange anser som de tidligste eksemplene på Op Art. Dette verket beveget seg bort fra tradisjonell representasjon og fokuserte i stedet på hvordan øyet tolker enkle former. Da vi nådde 1960-tallet, hadde hans eksperimenter med rytme og lys nådd et høydepunkt i verket Torony-Nagy fra 1969. Dette stykket benytter fire stiliserte tårn og en høykontrast-palett av blått, grønt og oransje for å skape en følelse av indre glød. Komposisjonen hviler på skjæringspunktene mellom hvite linjer og fargetetthet, noe som får den flate overflaten til å virke som om den pulserer og viker unna betrakteren.

Hans fascinasjon for bevegelse strakte seg langt utover det todimensjonale lerretet og inn i det tredimensjonale rommet og hverdagslige gjenstander. Han designet Georges Pompidou, et stort kinematisk objekt som integrerte hans visuelle teorier i en fysisk, bevegelig form. Denne interessen for den praktiske anvendelsen av hans geometri førte også til et samarbeid med Rosenthal Studio Linie. Dette partnerskapet resulterte i serviset Suomi, en serie på 500 deler som brakte hans geometriske mønstre inn i det private hjemmet.

• Zebra (1937)
• Torony-Nagy (1969)
• Suomi serviseserie

Etableringen av Fondation Vasarely

I 1966 la Victor Vasarely grunnsteinen for det som skulle bli Fondation Vasarely. Dette prosjektet var dypt forankret i hans personlige visjoner om konseptet «kunst for alle» og hans dristige drøm om en «morgendagens by». Han søkte å skape et rom som brøt med den tradisjonelle gallerierfaringen, et sted som kunne reflektere disse idealene i praksis. Selve byggingen av dette monumentale prosjektet tok for alvor fatt i 1973.

Stiftelsen ble offisielt innviet den 14. februar 1976 i Aix-en-Provence i Frankrike. Stedet ble utformet for å huse hans omfattende livsverk, samtidig som det skulle fungere som en arena for hans teorier om samspillet mellom kunst og urban design. Selve arkitekturen i rommet var en integrert del av denne visjonen; bygningens layout var nøye planlagt for å understøtte den unike måten hans geometriske former var ment å oppleves på av publikum.

Den varige arven og globale anerkjennelse

Rekkevidden av hans visuelle språk strakte seg langt forbi galleriets vegger. Hans mønstre og geometriske strukturer fant veien inn i hverdagens teksturer, og påvirket alt fra motens linjer og interiørdesignens komposisjoner til den grafiske designens logikk. Selv den tidlige utviklingen av datagrafikk bærer preg av hans systematiske tilnærming til form og persepsjon. Hans ideer var ikke begrenset til lerretet; de beveget seg inn i den funksjonelle verden av objekter og de digitale strukturene som fulgte.

I 1982 reiste hans verk ut i verdensrommet da serigrafier ble med om bord på det fransk-sovjetiske romskipet Salyut 7. Dette øyeblikket belyste forbindelsen mellom hans matematiske presisjon og menneskehetens overordnede streben etter utforskning. Han forble en sentral skikkelse i den moderne kunsthistorien frem til sin død i Paris, Frankrike, den 15. mars 1997.

Hvor man kan oppleve verkene i dag

Å spore den fysiske tilstedeværelsen av hans kunstneriske arv krever en reise gjennom flere steder i både Frankrike og Ungarn. I Aix-en-Provence i Frankrike finner vi Fondation Vasarely, som huser en betydelig del av hans produksjon. Dette museet ble grunnlagt av kunstneren selv for å fremme hans visjon om kunst for alle. Rommet er organisert i syv heksagonale celler, hver med en bredde på 14 meter og en høyde på 11 meter, spesialdesignet for å romme førtito storslåtte verk som måler 6 ganger 8 meter.

Hans nærvær i Ungarn er også sterkt til stede gjennom dedikerte museer. Vasarely-museet ligger i Pécs, fødebyen hans, og det finnes også et Vasarely-museum i Zichy-palasset i Óbuda, Budapest. Disse stedene gir publikum muligheten til et direkte møte med de geometriske formene og de optiske effektene som definerte hans virke. I Frankrike er også Vasarely-museet i Saint-Firmin-palasset i Gordes et viktig sted for hans kunst.

Utover disse spesifikke museene finnes hans innflytelse i en rekke institusjonelle samlinger. Enkelte av hans verk er bevart ved Bilbao Fine Arts Museum, mens andre inngår i samlingene til Inter-American Development Bank i Washington, D.C., og Bechtler Museum of Modern Art i Charlotte. Disse spredte lokasjonene sikrer at hans visuelle eksperimenter forblir tilgjengelige for et mangfoldig publikum over hele verden.

• Torony-Nagy
• Pal-Ket
• Kaglo II
• Vega 1