Cornelia Scheffer

Tidlig barndom, familie og utdanning

Cornelia Scheffer ble født i Paris, Frankrike, den 29. juli 1830, og trådte inn i en verden som var dypt preget av den kreative ånden til hennes far, kunstneren Ary Scheffer. Hennes tidligste år ble tilbrakt borte fra hovedstadens yrende gater, da hun i begynnelsen vokste opp i landlig stillhet. Denne tidlige tilværelsen i isolasjon ble avbrutt da hun fylte seks år, og ble da overlatt til omsorgen til sin mormor, Cornelia Scheffer-Lamme.

Etter hvert som hun vokste opp, ble dragningen mot farens kall en uunngåelig del av hennes dagligliv. Hun tilbrakte mye av sin tid innenfor veggene i hans atelier i rue Chaptal, i det livlige distriktet Nouvelle Athènes. I dette hjørnet av Paris var atmosfæren mettet med kunstnerisk nærvær og bevegelsen til mange skapere. Det var her, midt blant verktøyene og lyset i farens arbeidsrom, at den unge Cornelia begynte å absorbere nyansene i design og form som skulle definere hennes egen vei som kunstner og formgiver.

Kunstnerisk karriere og oppdrag

Hennes hender var like dyktige til å forme leire og stein som de var til å føre en blyant. Cornelia fant sitt kall i de delikate kunstartene tegning, keramikk og skulptur, og arbeidet ofte i den kreative atmosfæren i farens studio. Hun besatt et særegent talent for å fange likheten til betydningsfulle skikkelser, og skapte flere byster som gjengav trekkene til både hennes far og forfatteren Goethe i tre dimensjoner. Utover disse originale skulpturene, søkte hun å bevare familiens visuelle arv ved å produsere kopier av farens malerier, hvor hun oversatte hans penselstrøk til mediet malt stein.

I 1845 tok livet en ny vending da hun giftet seg med René Marjolin, en kirurg ved hôpital Sainte-Marguerite. Til tross for kravene fra hennes familieliv, forble hennes kreative ånd aktiv. I løpet av 1860-tallet rettet hun oppmerksomheten mot design av ulike krukker. Disse keramiske gjenstandene var så bemerkelsesverdige at Édouard Manet valgte å tilføye sine egne blomstermotiver til dem, noe som forente deres distinkte kunstneriske sanser. Hennes arbeid var ikke bare dekorativt; det var en dialog mellom form og ornamentikk.

Et av hennes mest betydningsfulle bidrag til offentlig kunst sprang ut av et ønske om å ære farens minne. Da de foreslåtte designene for et monument over ham i Dordrecht ble ansett som utilstrekkelig livaktige, tok Cornelia saken i egne hender. Sammen med skulptøren Joseph Mezzara designet hun et monument som søkte å fange hans sanne essens. Selv om hun ikke var i stand til å overvære innvielsen i 1862 på grunn av sykdom, forble verket en dyptgående bragd i hennes karriere.

Hvor man kan se verkene i dag

Arven etter Cornelia Scheffer er bevart i flere betydningsfulle samlinger, ofte knyttet til hennes familiehistorie og hennes forbindelse til Nederland. Dordrechts Museum innehar en viktig posisjon i denne sammenheng, da det huser et av hennes verk. Denne institusjonen fungerer også som et depot for mye av farens produksjon, da hun etterlot flere av hans verk til museet, noe som sikrer at deres felles historie forblir sammenvevd innenfor de samme veggene.

Utover samlingene i Dordrecht, kan en rekke av hennes egne verk finnes i det samme museet, noe som gir betrakteren muligheten til å se hennes hånd i sammenheng med de stykke hun bevarte fra farens studio. Hennes tilstedeværelse i kunstverdenen merkes også i Rotterdam, hvor noen av hennes verk er bevart i Boijmans Van Beuningen Museum. Disse samlingene tilbyr en måte å møte sporene etter hennes liv som skulptør, maler og formgiver gjennom objektene hun skapte og de verkene hun valgte å etterlate seg.