Théophile Gautier

Et liv i litteratur og kritikk

Théophile Gautier var en sann polymath i det franske kulturlivet – en poet, dramatiker, romanforfatter, journalist og en skarpsindig kunst- og litteraturkritiker. Han ble født i Tarbes, i Hautes-Pyrénées i det sørvestlige Frankrike, men det var i Paris han virkelig skulle forme sitt intellektuelle virke. Hans dannelse ble lagt ved de prestisjetunge skolene Collège Louis-le-Grand og Collège Charlemagne, som la grunnlaget for en omfattende karriere. Gjennom sitt virke var han en flittig bidragsyter til en rekke tidsskrifter, deriblant det fremstående La Presse, før han senere trådte inn i rollen som direktør for Revue de Paris og redaktør for L’Artiste. Hans penn satte også dype spor i Le Moniteur universel.

Gautier var en mann med en uoppslukkelig reiselyst, og hans nysgjerrighet førte ham på ekspedisjoner til mange eksotiske og kulturelt rike destinasjoner, inkludert:

• Spania
• Italia
• Russland
• Egypt
• Algeria

Litterære og teatralske bidrag

Som forfatter frembrakte Gautier et usedvanlig mangfoldig forfatterskap som spente over mange sjangre. Hans poetiske arv er preget av verk som Poésies, Albertus, La Comédie de la Mort, España og Émaux et Camées. I prosaen beveget han seg sømløst mellom ulike fortellerformer; fra den historiske romanen Mademoiselle de Maupin og den fantastiske fortellingen Eldorado, ou Fortunio, til den historiske romanen Le Roman de La Momie og det storslåtte eventyrverket Captain Fracasse. Hans reiseskildringer vitner også om hans evne til å fange verden rundt seg.

Innenfor teaterets og dansens verden etterlot han seg et uforglemmelig avtrykk, særlig gjennom sine scenarier, deriblant det verdenskjente balletten Giselle. Hans dramatiske produksjoner inkluderte stykker som Une Larme du diable, Le Tricorne enchanté, La Fausse Conversion og Pierrot Posthume. Hans dype forståelse for estetikk ble også anerkjent i det etablerte kunstmiljøet, da han i 1862 ble valgt til leder for Société Nationale des Beaux-Arts.